kretslopet-bladlogo-387-90

Tyve år siden første utgave av Kretsløpet


Forsiden nr 1-95Det var det nylig vedtatte forbudet mot deponering av matavfall som var den store saken i Kretsløpets første utgave. Mange ordninger med separat innsamling til grise- og pelsdyrfôr ble igangsatt i tiden etterpå. Førsteummer av fagtidsskriftet for avfall og gjenvinning kom i oktober 1995 og utgaven som nå er på vei ut til abonnentene er nummer 122 i rekka. Det er med andre ord tid for å kikke seg litt over skulderen.

Det begynte med at Frederic Hauges tønnegraving og en økende erkjennelse av at myndighetene måtte ta grep for å få kontroll over spesialavfallet (som det da het) i 1988 resulterte i etableringen av det godt og vel halvstatlige selskapet Norsas – Norsk spesialavfallsselskap AS. Dette selskapet arbeidet for å etablere et system for innsamling og registrering av spesialavfall – og for å lokalisere og etablere en varig løsning for forsvarlig behandling eller oppbevaring av dette avfallet. Det siste pågikk i mange år og ulike løsninger hadde det til felles at de skapte stor turbulens.

Nistepakke fra departementet
Spesialavfallsproblemet fant ikke sin løsning før Thorbjørn Berntsen ble miljøvernminister i 1991. NOAH ble etablert og kjøpte Langøya, og i 1993 var de største utfordringene på dette området løst. Men Berntsen hadde større ambisjoner innen avfallspolitikken, Norsas fikk i 1994 utvidet sine oppgaver til å bli et nasjonalt kompetansesenter for avfall og gjenvinning, med formål å fremme avfallsreduksjon, økt gjenvinning, forsvarlig avfallshåndtering og sluttbehandling. Navnet ble endret til Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning, men forkortelsen Norsas ble beholdt. Og det var altså dette selskapet – der Miljøverndepartementet eide 56% av aksjene, Kommunenes sentralforbund og Industriforbundet resten – som fikk i oppgave å utgi Kretsløpet. Miljøverndepartementet sendte med en halv million kroner årlig, en ordning som etter hvert ble trappet ned, men ikke avviklet før årtusenet var omme.

Redaktørplakaten
Kretsløpets første redaktør var Norsas' informasjonssjef Stein Arne Bakken, en rollekombinasjon som ikke er helt enkel. Bakken sa da også opp jobben etter et drøyt år, men sier i dag at det mer skyldtes misnøye med hvilket armslag han fikk som informasjonssjef enn uenighet om redaktørrollen. For allerede fra starten var det klart at Kretsløpet skulle redigeres i henhold til redaktørplakaten, noe som blant annet innebærer "at redaktøren aldri må la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning". Dette prinsippet har vært fulgt siden, uten store diskusjoner.


Innlegg fra Berntsen
Etter Bakkens avgang trengte bladet en ny redaktør og Norsas henvendte seg til mediebyrået TrioMedia i Namsos, som man tidligere hadde samarbeidet med om informasjonsopplegg, blant annet den vellykkede Skvett'n-kampanjen for å øke innsamlingen av farlig avfall. Dette selskapet påtok seg da ansvaret for bladet både redaksjonelt og teknisk – og hyret høsten 1996 inn undertegnede, som altså snart har vært redaktør i 19 år.
I 1996/97 var avsetningen av returpapir et stort problem som skapte mye medieoppmerksomhet. En lederartikkel der det ble etterlyst ærlig informasjon fra myndighetene – inkludert miljøvernministeren – rundt dette falt ikke i hovedeierens smak.
– Jeg ble kalt inn på teppet med beskjed om å få skikk på redaktøren, erindrer daværende Norsas-direktør Eirik Wormstrand. Men noen refs ble det ikke, enden på visa ble et motinnlegg fra Thorbjørn Berntsen selv i påfølgende nummer.

Privatisering
Men i år 2000 opphørte Miljøverndepartementets eierskap i Kretsløpet. Da hadde nemlig myndighetenes ambisjoner for Norsas falt kraftig, samtidig som en privatiseringsvind feide innover landet. Miljøverndepartementet og de øvrige eierne solgte Norsas til Interconsult Group, som etter et par fusjoner og oppkjøp har blitt til dagens COWI. En gruppering av bransjeorganisasjoner – blant dem Norsk renholdsverk-forening – la også inn bud på Norsas, men nådde til sin forundring ikke opp.
– Vi konstaterer at vi ikke lenger har noe felles kompetansesenter for avfall og gjenvinning og er overrasket over dette utfallet, sa Håkon Dahl, daværende direktør i NRF.


Samlet bransje bak
Kretsløpet fulgte med på lasset til Interconsult Group, men det lå i kortene at et uavhengig fagtidsskrift ikke kunne ha et konsulentselskap som eneste eier. En samlet avfalls- og gjenvinningsbransje etablerte da selskapet Kretsløpet AS, med formål å utgi bladet og en aksjekapital på ??+ kr. Nye eiere ble Norsk renholdsverk-forening (nå Avfall Norge), Materialretur (nå Grønt Punkt Norge), Norsk råvaregjenvinningsforening (nå Norsk Returmetallforening), Prosessindustriens landsforening (nå Norsk Industri). NFFA – Norsk forening for farlig avfall – kom også inn med en mindre eierandel samtidig som Interconsult Group (nå COWI) videreførte sitt eierskap, men nå altså bare med en snau femtedel av aksjene. Daglig leder for Kretsløpet as var fram til 2006 tidligere Norsas-direktør Eirik Wormstrand, deretter har Roar Hansen, også generalsekretær i NFFA, skjøttet denne oppgaven.


Over kneika
Men bortfallet av offentlig støtte krevde større inntekter, noe som førte til at abonnementsprisen i 2002 ble jekket betydelig opp. Det måtte også tilføres ny egenkapital, men etter litt om og men ble eierne enige om at det var verdt å videreføre tidsskriftet. Pengene kom på plass og etter hvert har økende annonseinntekter – og det må være lov å si nøktern drift – ført til at Kretsløpet de siste årene har hatt sorte regnskapstall.
Fra 2012 har Det norske Skogselskap hatt kontrakten med Kretsløpet as om å skaffe redaksjonelt innhold til bladet. Denne organisasjonen utgir fra før bladet Norsk Skogbruk, som har en redaksjon med tre ansatte, blant dem undertegnede. Denne settingen har gitt mulighet til å samkjøre produksjon av disse to bladene og dermed utvide Kretsløpets redaksjon. De siste to årene har Astri Kløvstad bidratt med stadig mer av innholdet til bladet og dessuten sørget for oppdatering av nettsida.

Økt nettsatsing
Nettstedet kretslopet.no har eksistert siden 2009, men ble lenge ikke oppdatert annet enn ved utgivelsen av et nytt blad. Siden det ikke skjer mer enn seks ganger i året var aktiviteten laber. Høsten 2013 besluttet styret å endre dette, og siden i fjor har nettstedet blitt oppdatert med nytt stoff ukentlig, samt at det har blitt sendt ut månedlige nyhetsbrev. Dagens styreleder, Eirik Oland fra Grønt Punkt Norge, er overbevist om at denne satsingen bare er begynnelsen.