kretslopet-bladlogo-387-90

Ja til enerett, nei til eksportrestriksjoner

GodstransportMiljødirektoratet ser ikke miljø- eller samfunnsøkonomiske grunner til å begrense avfallseksporten til Sverige Miljødirektoratets utredning om kommunenes adgang til å tildele enerett, og på regulering av transport av avfall til behandling er nå oversendt Klima- og miljødepartementet. Og anbefalingen er at alt bør være som det er.

Etter flere utsettelser foreligger Miljødirektoratets svar på de to oppdragene fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Det ene handler om kommunal tildeling av enerett for behandling av husholdningsavfall (uten konkurranse), det andre om regulering av transport av avfall til behandling. Miljødirektoratet ønsker å se disse to tema i sammenheng og besvarer dem derfor samlet.

Enerett har sørget for kapasitet
Adgangen til å benytte enerett er veletablert i EU og kan benyttes for å utføre oppgaver som dekker allmennhetens behov. Kommunal behandling av husholdningsavfall er definert som en slik oppgave og rundt en fjerdedel av husholdningsavfallet i Norge behandles etter enerettstildelinger. Miljødirektoratets vurdering er at adgangen til å tildele enerett bidrar til at vi har tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge. "Vi mener Norge som andre land bør sørge for å ha en viss behandlingskapasitet for avfall og at vi ikke kun kan basere avfallsbehandling på eksport", heter det i Miljødirektoratets 15 sider lange svar til KLD.
Og konklusjonen er klar: «Vi anbefaler derfor at kommunenes adgang til å tildele enerett for avfallsbehandling opprettholdes – i tråd med det som er vanlig i andre EØS-land».

– Hjelper ikke nok
Større spenning har det knyttet seg til om Miljødirektoratet ville anbefale tiltak som direkte eller indirekte ville begrense eksporten av husholdningsavfall til Sverige. Her konstaterer direktoratet at EØS-retten gir betydelig handlefrihet i dette spørsmålet, "dersom begrensningene kan begrunnes i prinsippene om tilstrekkelig egenkapasitet og nærhet".
Det konstateres imidlertid også at de svenske forbrenningsanleggenes høye energiutnyttelse bidrar til at det nasjonale miljømålet om 80% gjenvinning av avfall oppnås. Men så var det materialgjenvinningen da: «Hvis EU legger fram like ambisiøse mål om materialgjenvinning som ble lagt frem sommeren 2014 vil ikke restriksjoner på eksport av avfall være tilstrekkelig til at vi når nye mål om materialgjenvinning – til det er kostnadsforskjellene mellom behandlingsformene for store. Vi må da uansett vurdere en mer målrettet virkemiddelbruk for å nå slike høyere materialgjenvinningskrav», heter det. Eksportbegrensning hjelper altså ikke nok til at det er vits i.

Uklar effekt
Det vises videre til at mye av transporten skjer som returtransport, og at vi ikke har tilstrekkelig behandlingskapasitet på husholdningsavfall i Norge, slik at eksportrestriksjoner på husholdningsavfall vil kunne "medføre at næringsavfall som i dag behandles i Norge fortrenges til svenske anlegg". Miljødirektoratet mener derfor at nettoeffekten på transport ved en innføring av eksportrestriksjoner på husholdningsavfall er "uklar".
Derimot er konklusjonen klar nok: "Vi ser derfor ikke gode miljø- eller samfunnsøkonomiske grunner til å anbefale endringer i regelverket som begrenser adgangen til eksport av blandet
husholdningsavfall fra Norge". Kort sagt, alt blir ved det gamle.