kretslopet-bladlogo-387-90

Uenighet om veien til redusert matsvinn

Lars Andeas Lunde– Når bransjen selv har tatt tak i dette og gjør en så stor innsats frivillig, blir det galt å komme med en lov. Bransjen stiller opp og jeg tror ikke vi trenger et ris bak speilet. De gjør ikke dette bare for å ta samfunnsansvar, det er selvfølgelig fordi de ser at det lønner seg, sa statssekretær i KLD, Lars Andreas Lunde.Selv om matvarebransjen på eget initiativ prøver å komme matsvinnet til livs, foreslår enkelte politikere at verdikjeden må underlegges et lovverk.

Matvett AS, som på vegne av matvarebransjen jobber med en frivillig avtale med myndighetene for å redusere matsvinn, avholdt nylig avslutningskonferanse for sitt prosjekt ForMat. Kort tid før avslutningskonferansen ble det klart at Kristelig Folkeparti kommer til å fremme forslag om en lov mot matkasting i Stortinget allerede i inneværende måned. Spørsmålet om det er tvang eller frivillighet som er veien å gå for å nå EUs bærekraftmål om halvering av matsvinnet innen 2030, ble derfor et sentralt tema på konferansen.

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde, framholdt i sitt innlegg at man til nå har jobbet for en bransjeavtale basert på frivillighet, og at regjeringen fortsatt har tro på at dette vil være en god fremgangsmåte.
– Ved ikke å binde opp bransjen til bestemte tiltak vil det være enkelt å bytte ut det vi gjorde i går med bedre tiltak for morgendagen. Vi tror at en bransjestyrt tilnærming vil føre til større bevissthet og eierskap til prosjektet. Og jeg tror også det vil være lettere å få til samarbeid på tvers i verdikjeden når aktørene får frihet til å velge hvordan de tar tak i utfordringene, sa han.

Mange av innlederne tilhørte matvarebransjen, og settingen var nettopp at bransjen selv har tatt initiativ til, og gjort en omfattende jobb i ForMat-prosjektet og Matvett-samarbeidet. Forslaget om lovregulering av matkasting ble derfor ikke møtt med veldig stor entusiasme. Men det ble gitt rom for andre meninger også.

PaneldebattPaneldebatten bar preg av at det er flere meninger om veien til målet om redusert matsvinn. Den ble ledet av Elsebeth Danielsen (t.v.) og videre deltok Randi Flesland fra Forbrukerrådet, Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender, Lars Andreas Lunde fra KLD, styreleder i Matvett, Gaute Lenvik og Ina Libak fra AUF.Under paneldebatten deltok Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender, Ina Libak fra AUF, Randi Flesland fra Forbrukerrådet, Lars Andreas Lunde fra KLD og styreleder i Matvett, Gaute Lenvik. Mens Flesland mente at bransjen burde får en sjanse til å vise at resultater kan oppnås ved en frivillig bransjeavtale, var Hermstad og Libak klare på at vi trenger en lov.
– Vanligvis ønsker Forbrukerrådet lover og regler og orden, men akkurat i dette tilfellet er vi mer åpne for frivillighet. Men med en tidsfrist på maks tre år. Fordi det er resultatene som teller. Hvis det viser seg å ikke funke, bør loven ligge klar til å iverksettes med en gang. For vi har dårlig tid fram til 2030, sa Flesland, som understreket at bransjen må gjøre det enklere for forbrukerne å kjøpe akkurat den mengden mat de trenger.

Hermstad roste initiativet til matvarebransjen, men mente det ikke var godt nok. – Med de gode tallene vi har i dag kommer vi til å nå målet om å halvere matkastingen omtrent ved år 2040. Det er for seint. Norge har sluttet seg til et internasjonalt mål, og jeg synes ikke vi skal ta lett på det. Så vi må halvere innen 2030, det må være utgangspunktet både for en lov og en eventuell bransjeavtale, sa han. Han mente også at matkasting ikke bare er et forhold mellom myndighetene og bransjen, men at også veldig mange forbrukere kaster mye mat. – Hvis en lov kan bidra til at forbrukerne ser at dette er et alvorlig samfunnsproblem som krever mer enn en litt obskur bransjeavtale, og vi er så godt i gang, så forstår ikke jeg hvorfor det skal være så vanskelig å lage en lov om det, sa Hermstad

Lenvik trakk Hermstads framtidsspådommer i tvil: – Når Hermstad sier at målet først nås i 2040 skal vi være klar over at det utgangspunktet vi hadde da vi startet arbeidet, var en trend som gikk oppover. Vi kastet mer og mer. Så iverksatte vi tunge tiltak for 5-6 år siden, og vi fikk en nedgang på 12 prosent fra en økning. Jeg skulle vært enig hvis vi allerede var på nedadgående da, og vi bare hadde klart 12 prosent nå, men når vi hadde den motsatte retningen, og vi likevel har klart 12 prosent, er jeg usikker på om han får rett i sine spådommer. Jeg er ganske sikker på at når vi nå har kommet i gang med det arbeidet så godt som vi har gjort, er det ingen grunn til at dette arbeidet ikke skal kunne akselerere på veldig mange fronter, sa han.