kretslopet-bladlogo-387-90

Emballasjeforskriften trer i kraft 1. september.

EmballasjeFormålet med forskriftsendringen er å redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes og ender som avfall. Dette skal skje gjennom å redusere mengden emballasje, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at brukt emballasje og emballasjeavfall blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet.Den varslede forskriften om emballasjeavfall er nå ferdig, og store deler av den trer i kraft allerede 1. september. Fra nå av må alle produsenter som tilfører markedet minst 1000 kg av en emballasjetype per år, være medlem i et returselskap.

Miljødirektoratet leverte sitt endelige forslag til et nytt kapittel om emballasjeavfall i avfallsforskriften i mai 2017, etter høring. Nå har Klima- og miljødepartementet fastsatt endelig forskrift, som med unntak av tre paragrafer har virkning fra 1. september 2017.

I den delen av forskriften som trer i kraft nå, settes det som nevnt krav om at alle produsenter som tilfører markedet minst 1000 kg av en emballasjetype per år, må være medlem i et returselskap. Og produsentansvarsselskapene som ønsker å delta skal kunne dokumentere at de tar forholdsmessig ansvar for alle emballasjetyper deres medlemmer setter på markedet - og gjør dette over hele landet.
Paragrafene som man får litt lenger tid på å oppfylle, stiller krav til godkjent innsamling og behandling av brukt emballasje, og de pålegger alle vareprodusenter og importører å ta ansvar for emballasjen de setter på det norske markedet gjennom et myndighetsgodkjent system. Dette vil gjelde fra 1. januar 2018.

Ikke krav om eierskap i returselskap

Den fastsatte forskriften avviker ikke mye fra forslaget som direktoratet presenterte. Et moment som er blitt fjernet er kravet om at produsenter av emballasje eller organisasjoner som representerer slike virksomheter skal være deleier i og sitte i styrende organer i returselskapet. I følge Norsirk som har kommentert dette på sin nettside, er dette endret etter innspill derfra.
¬– Å legge begrensinger på eierskap og businessen hører ikke hjemme i noen norsk forskriftstekst fra 2017, sier direktør Stig Ervik der, og legger til at Konkurransetilsynet har vært klare i sine anbefalinger. ¬– Konkurranse er viktig i avfallsbransjen, og det ville vært bakstreversk å legge konkurransebegrensninger inn en forskriftstekst, påpeker Ervik.

Etterlyser klarere regler

Grønt Punkt gir på sin nettside uttrykk for tilfredshet med at forskriften nå er på plass. –
Vi imøteser en kontinuerlig og fast oppfølgning fra miljømyndighetene. Erfaringer fra andre land i Europa med konkurrerende retursystemer har vist at underrapportering, løselig tolkning av diffuse krav og tolkningsrom ikke gagner miljøet, men undergraver et bredt ansvar, heter det der.
Samtidig ser organisasjonen for seg enkelte utfordringer som må klargjøres og løses:
• Forskriften forutsetter at Toll- og avgiftsdirektoratet har godt beregningsgrunnlag for emballasjemengder. Vi imøteser klarere beregningsregler både for import og nasjonal produksjon slik at underrapportering ikke blir et smutthull.
• Godkjenningskravene mht. nasjonal dekning og innsamlingsandeler er fortsatt vage og vi forventer at disse skal defineres bedre.
• Krav om en landsdekkende informasjonskampanje er fortsatt meget upresis og kan av returselskapene tolkes som alt eller nær ingenting. I andre land det er naturlig å sammenlikne seg med er det her satt et minimumskrav til prosentandel av omsetning.

– Gjør Grønt Punkt-merket overflødig

Norsirks Stig Ervik mener at tiden nå er over for emballasjemerket Grønt Punkt. – Med en forskrift på plass, som krever at alle tar sitt miljøansvar for emballasjen, har også emballasjemerket Grønt Punkt utspilt sin rolle. Et merke på emballasjen som ikke sier noen ting annet enn at det er betalt for at emballasjen skal håndteres riktig, er utdatert når vi får et produsentansvar i Avfallsforskriften, sier han i en kommentar på selskapets nettside.

 

Forskriftsteksten kan leses på Lovdata.