kretslopet-bladlogo-387-90

Nei til matkastelov

matavfallRegjeringen tror ikke det pågående arbeidet med å redusere matsvinn vil bli mer effektivt om man innfører en lov som forbyr matkasting.Etter forslag fra Kr.F. vedtok Stortinget i fjor høst å be regjeringen utrede behovet for en matkastelov. Nå foreligger utredningen som ikke overraskende konkluderer med at en slik lov ikke er hensiktsmessig.

Det er Landbruks- og matdepartementet som har produsert den 43 sider lange utredningen om behovet for matkastelov. Stortinget henviste i fjorårets vedtak til at en slik lov da nylig var vedtatt i Frankrike, denne vektlegger særlig plikten til å donere overskuddsmat. Alle matbutikker med mer enn 400 m2 gulvflate pålegges å inngå avtale med en veldedig organisasjon om donering av overskuddsmat. Gjør man ikke dette kan det straffes med bøter, det kan også distributører som bidrar til at overskuddsmat blir ødelagt ilegges. Italia vedtok kort etter en lignende lov, men her brukes mer gulrot enn pisk, det gis både skattelette og momsfritak for å lokke dagligvarekjedene til å donere mat. Det foreligger foreløpig ingen data for om innføring av disse lovene har hatt noen effekt på matsvinnet.

Den norske utredningen inneholder en ganske bred beskrivelse av alternative virkemidler til lovgivning. Her vektlegges særlig den såkalte bransjeavtalen som ble inngått mellom fem departementer og 12 organisasjoner innen verdikjeden for mat i juni i år. Denne har som mål å halvere matsvinnet i hele verdikjeden innen 2030 og det framholdes at dette er mer ambisiøst enn FN´s bærekraftsmål som også innebærer halvering innen 2030, men bare omfatter detaljhandelen og forbrukerne. Bransjeavtalen inneholder omfattende krav til rapportering og utredningens konklusjon er langt på vei at denne må få lov til å virke og at man ikke tror innføring av en egen lov vil gi noe tilleggseffekt utover det man vil oppnå gjennom bransjeavtalen.

Det vises også til ForMat-prosjektet, som ifølge utredningen har resultert i en reduksjon av matsvinnet på 12% fra 2010 til 2015. Dette var riktignok mindre enn halvparten av prosjektmålet på 25%, men markerte likevel et brudd på en lang periode med kraftig vekst i matsvinnet. Arbeidet videreføres gjennom det ideelle aksjeselskapet Matvett as, delvis finansiert gjennom en økning av emballasjevederlaget til Grønt Punkt Norge.
Utredningen går også gjennom virkemidler som endret holdbarhetsmerking og nedprising av varer med kort gjenværende holdbarhet. Og det konkluderes altså med følgende:
Det er usikkert om en lov vil tilføre en merverdi sammenliknet med tiltakene som allerede pågår og som ventes å bli utvidet og forsterket i oppfølgingen av bransjeavtalen. Siden man også er i startgropen i oppfølgingen av bransjeavtalen, vil det være naturlig å avvente resultatene av denne, før man eventuelt vurderer å innføre en matkastelov.

Fakta om matsvinn fra utredningen: I 2015 ble det totalt kastet 355 000 tonn spiselig mat i Norge, noe som representerer et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kroner. Forbrukerne står for 61 % av matsvinnet, matindustrien for 21 % og dagligvarehandelen for 17 %. Hver forbruker kaster 42,1 kg spiselig mat pr år, noe som tilsvarer 13 % av matforbruket.

Les Utredning av behov for matkastelov