kretslopet-bladlogo-387-90

Stortinget løftet ambisjonene

StortingetStortinget gjorde omfattende endringer da meldingen Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi ble behandlet 27. februar.Under behandlingen av den åtte måneder gamle avfallsmeldingen gjorde Stortinget 27. februar en lang rekke vedtak som høyner ambisjonsnivået i avfalls- og gjenvinningspolitikken. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen hadde ingenting imot det – med et unntak.


Stortinget fattet 19 vedtak under behandlingen av meldingen og ni av disse ble gjort enstemmig. Medlemmene i Energi- og miljøkomitèen skrøt da også av hverandre og berømmet det konstruktive arbeidet de har hatt under behandlingen av avfallsmeldingen. Til og med Per Espen Stoknes fra MDG takket komitéen for "det gode arbeidet med å løfte en heller slapp melding", som han sa. Til sin forbløffelse opplevde han blant annet at partiets forslag om "å utrede påbud av rensing av flyveaske og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte" ble enstemmig vedtatt.


Enstemmige utredningsønsker
Blant de andre enstemmige vedtakene var kravet om utsortering: Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Men siden dette også er spesifikt nevnt i Jeløya-plattformen ble jo det å slå inn en åpen dør. De andre enstemmige vedtakene er stort sett ønske om utredninger. Her kan nevnes "utrede hvordan man kan stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost" og "utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge". Men mer håndfast er ønske om "et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk – med virkning fra 1. januar 2019". Og selv om avfallsmeldingen inneholder ganske mange tiltak mot marin forsøpling har Sotra-hvalen skjerpet den politiske viljen ytterligere. Et enstemmig storting ber derfor regjeringen revidere strategien mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast innen 2020.


Ola ElvestuenKlima og miljøminister mente Stortinget hadde forbedret meldingen, men var kritisk til vedtaket om innføring av en matkastelov. Foto: Bjørn H. StuedalFlertall for matkastelov
Men Stortingsflertallet gjorde også vedtak som regjeringspartiene ikke støttet. Her peker ønske om matkastelov seg ut: Stortinget ber regjeringen fremme et forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn. Dette forslaget ble fremmet av Kr.F. i forrige stortingsperiode uten å bli vedtatt, nå fikk det flertall. Og Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, som ellers roste komitéen "for omfattende og grundig arbeid og for å ha gjort meldingen bedre", la ikke skjul på at hans synes dette er en dårlig ide: – I sommer ble det inngått en frivillig og forpliktende avtale med aktørene i bransjen om halvering av matsvinnet innen 2030. Vi kommer til å nå dette målet, det er allerede oppnådd en reduksjon på 12 prosent de siste fem årene. Det vil bare komplisere om vi nå skal bruke ressurser på en lovprosess også, sa han.


Sammenstøt om farlig avfall
Den idylliske tonen i stortingssalen ble for øvrig kraftig forstyrret da Terje Aasland (Ap, Telemark) entret talerstolen og fremmet forslag om å be regjeringen utrede muligheten for å forlenge deponeringen av uorganisk farlig avfall på Langøya. Dette ble ikke godt mottatt av Lene Westgaard-Halle (H, Vestfold). – Arbeiderpartiet vingler tydeligvis videre i denne saken. Nå fremmes plutselig et forslag om å oversvømme Vestfold med farlig avfall, freste hun.

Men klima- og miljøministeren lot seg ikke bringe ut av fatning: – Det er behov for et nytt deponi for farlig avfall og etablering av dette er en egen prosess, sa han.


Mer om Stortingets behandling i Kretsløpets neste papirutgave, nr 2-2018