kretslopet-bladlogo-387-90

Vil forskriftsfeste kildesortering av matavfall og plast

Blandet plastOm EU-direktivets krav skal oppfylles må gjenvinningen av plast økes radikalt. Miljødirektoratet mener et forskriftsfestet utsorteringskrav er veien å gå.EUs nye rammedirektiv krever en vesentlig økning i materialgjenvinningen av husholdningsavfall. For å oppfylle dette vil Miljødirektoratet forskriftsfeste utsortering av matavfall og plast.


– Vi mener det er nødvendig at minst 70 prosent av matavfallet og plastavfallet fra husholdningene sorteres innen 2035. Det blir tøffe, men nødvendige tiltak for å nå kravene fra EU, sier miljødirektør Ellen Hambro. For dette betyr en vesentlig skjerping i forhold til dagens situasjon, husholdningene kildesorterer i dag ca. 38 prosent av matavfallet og 25 prosent av plastavfallet. For plast åpner forskriftsforslaget for at "kildesortering kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsgrad som ved kildesortering". Altså vil kravet for plast kunne oppfylles ved etablering av sentralsorteringsanlegg.

Forslaget omfatter også avfall "som ligner på husholdningsavfallet" fra næringsliv og etater, men her tallfestes ikke andelen som skal utsorteres, fordi det ville blitt kostbart for bedriftene å registrere og dokumentere dette. For husholdningsavfallet er det avfallsmottakene som skal sørge for registrering og rapportering. Miljødirektoratet anslår at forskriften vil øke materialgjenvinningen med 7 prosent, det må altså flere virkemidler til for å møte EU-kravene. Miljødirektoratet varsler da også at det kan komme krav om utsortering av flere avfallstyper.

Kildesortering i kjøkkenbenkenI dag blir 38 prosent av matavfallet og 25 prosent av plastavfallet fra husholdningene kildesortert. Skal EU-kravet om 65 prosent materialgjenvinning i 2035 nås må disse tallene økes vesentlig.Men billig er det ikke å sørge for økt gjenvinning, Miljødirektoratet anslår at det vil koste opp mot én milliard kroner i året å møte de foreslåtte forskriftskravene i startfasen. Det tilsvarer ca 140 kroner pr innbygger årlig. Her heter det videre at mye av disse pengene må brukes på informasjon, for å få folk til å kildesortere bedre. – Kostnadene vil være høye i startfasen, men deler av dette er engangskostnader som vi ikke trenger å gjenta når vi senere må innføre økte krav til sortering også for andre avfallstyper. Infrastrukturen rundt innsamlingen vil da være på plass og folk vil ha blitt flinkere til å sortere riktig, sier Hambro.

Forskriften vil kreve betydelige investeringer og mange kommuner må legge om sin avfallshåndtering. Men det vil de få tid til, Miljødirektoratet foreslår at den ikke skal tre i kraft før 01.01.2023.