kretslopet-bladlogo-387-90

Alle vil nå ha båtregister

Småbåtvrak utsnittTiltakene som ble satt inn for to år siden har ikke fått de «herreløse» båtene vekk fra strender og bukter – blant annet fordi det ikke er mulig å finne ut hvem som eier dem.Problemet med utrangerte fritidsbåter ble tatt opp også på årets Arendalsuke – etter som de innførte ordningene ikke ser ut til å være tilstrekkelige til å løse problemet. Og nå synes det å være bred enighet om at en obligatorisk registrering av båtene må til for å komme videre.

Temaet er ikke nytt, i oktober 2017 ble det innført en vrakpant på kr 1000 for båter under 15 fot som ble levert inn på kommunale gjenvinningsstasjoner, disse fikk samtidig plikt til å ta imot disse småbåtene. Det ble også innført en godkjennings- og tilskuddsordning beregnet på mottak av større båter. Men etter snart to år må det konstateres at dette ikke har gitt tilstrekkelige insitamenter.

Samtidig har det sterke fokuset på plastforurensning i havet definitivt økt interessen for å gjøre noe med dette iøynefallende problemet. Både båtfolket og de største partiene på Stortinget er nå enige med avfallsbransjen og miljøorganisasjonene om at noe må gjøres. Også fra politiets side ble det gitt klart uttrykk for at et register er ønskelig, ikke minst med hensyn til sjøsikkerheten.

Gjeng som vil ha båtregisterIngen av disse hadde motforestillinger mot innføring av et obligatorisk register for fritidsbåter. Fra venstre: Nancy Strand, Avfall Norge, Egil Olsen, Kongelig Norsk Båtforbund, Ruth Grung, Arbeiderpartiet, Bård Vegar Solhjell, WWF og Svein Harberg, Høyre.For media har i sommer fokusert på at båter som er funnet drivende i sjøen har forårsaket kostbare leteaksjoner som har vist seg unødvendige – fordi båtene bare har vært dårlig fortøyd og dermed drevet av. – Hovedredningssentralen har hatt 75 redningsaksjoner i år på grunn av drivende båter. Med et kjennemerke på båten hadde det bare vært å søke fram eieren og ta en telefon, sa Ole Petter Parnemann som er ansvarlig for sjøtjenesten i Politidirektoratet. Da hadde WWFs Bård Vegar Solhjell, Lise Guldbrandsen i Hold Norge Rent, og Arendals profilerte havnefogd Rune Hvass argumentert for det samme. Solhjell sa han prøvde å gjøre noe med problemet i sin tid som miljøvernminister, men måtte konstatere at han ikke hadde lykkes. – For å kunne praktisere prinsippet om at forurenseren betaler må man jo vite hvem det er. Og frivillighet er åpenbart ikke veien å gå, sa han.

Og de fikk støtte fra de utskremte politikerne. Stortingsrepresentantene Svein Harberg fra Høyre og Ruth Grung fra Arbeiderpartiet ga sin fulle støtte til et obligatorisk register, uten å ville konkludere på om det burde være i offentlig eller privat regi (redningsselskapet har et frivillig register, men bare 155 000 av landets anslagsvis 550 000 motoriserte fritidsbåter er registrert her).

Men det hadde presidenten i Kongelig Norsk Båtforbund, Egil Olsen. Han ville definitivt ha et obligatorisk offentlig register, på linje med kjøretøyregisteret. Og et slikt fantes faktisk, fram til det ble avviklet i 2004. Nå tyder mye på at det kommer tilbake. Og alle er enige om at det vil gi et helt annet grunnlag for å få fjernet båtvrak fra strender og bukter, samt hindre at de blir senket.

Mer fra Arendalsuka i Kretsløpets neste papirutgave nr 4-19