kretslopet-bladlogo-387-90

– Mer enn nok jomfruelig flis

Eva Therese Askeland utsnitt 2Eva Therese Askeland fra Hjellnes Consult har vurdert mulighetene for økt materialgjenvinning av treavfall.Blant de mest hårete ambisjonene i EUs forslag til sirkulærpakke er målet om å materialgjenvinne 50% av treavfallet innen 2030. I dag går så godt som alt treavfall til forbrenning og en studie utført av Hjellnes Consult viser at det vil bli svært krevende å nå et slikt mål, om det blir stående.

Nå fremgår det av rapporteringen fra Brüssel at både svensker og finner arbeider hardt for å få moderert dette målet før sirkulærpakka vedtas endelig. Men studien som Eva Therese Askeland fra Hjellnes Consult presenterte på Byggavfallskonferansen 2017 etterlot ingen tvil om at selv et betydelig lavere nivå vil by på utfordringer for Norge.

Et av problemene er mangelfull statistikk. Ifølge SSBs avfallsregnskap genereres totalt 1,3 millioner tonn treavfall her i landet. Det virker sannsynlig at byggebransjen her står for en stor andel, men byggavfallsstatistikken opererer ikke med mer enn 260 000 tonn, hvorav rundt 120 000 tonn fra nybygg. – Vi tror denne mengden er klart underestimert, alt tyder også på at mengdene øker for hvert år, sa Askeland. Trykkimpregnert eller kreosotbehandlet trevirke inngår ikke i disse tallene, dette er definert som farlig avfall og er ikke aktuelt for materialgjenvinning.

Statistikken skiller ikke på behandlet og ubehandlet trevirke, Askeland anslo at bare anslagsvis 20% eller rundt 60 000 tonn av treavfallet fra byggebransjen er ubehandlet. Det er først og fremst dette som er aktuelt for materialgjenvinning, men da kreves bedre kildesortering enn den som utføres i dag. Askeland mente mindre enn 5% av generert treavfall blir utsortert som rent trevirke fra byggeplassene i dag.

GulvsponplateEn anvendelse som peker seg ut er trebaserte bygningsplater, i mange land brukes en andel returtrevirke ved produksjon av slike. Foto: Byggmax

Neste spørsmål er hvilke produkter som er aktuelle for materialgjenvinning av treavfall. Her peker trebaserte bygningsplater seg ut, siden det produseres rundt 300 000 tonn årlig av slike plater her i landet. – Problemet er bare at det allerede finnes et stort overskudd av ren treflis i form av biprodukter fra trelastindustrien. Dette utgjør et billig råstoff med jevn kvalitet og utgjør helt klart en barriere for materialgjenvinning av treavfall, som vil ha mer varierende kvalitet. Det vil være nødvendig å gå i dialog med plateprodusenter for å avklare kvalitetskrav, sa Askeland.

Et annet aktuelt anvendelsesområde er til såkalt landskapsbehandling, der flisa brukes til dekking, drenering, jordprodukter og utendørs gangveier. Her kan flis erstatte noe av torva som brukes i dag, men det er bare ren flis som er aktuell til disse formålene.