kretslopet-bladlogo-387-90

Kommunens avfallsmonopol overmodent for avvikling

2013-6-grini-fagerlieGunnar Grini, (t.v.) bransjesjef i Norsk Industri, og Sverre Huse-Fagerlie, fagsjef for gjenvinning i Maskinentreprenørenes Forbund, mener en avskaffelse av kommunenes behandlingsmonopol for husholdningsavfall vil gi positive effekter både for aktører og husholdninger.Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund mener tiden er moden for å avvikle kommunenes monopol på behandling av husholdningsavfall. En ny rapport peker på at dette vil være samfunnsøkonomisk riktig. 

Forurensningsloven pålegger kommunen å ha anlegg for behandling av husholdningsavfall. Loven tolkes slik at kommunen skal sørge for behandling av innbyggernes husholdningsavfall. Kommunen må altså ikke oppføre egne behandlingsanlegg, men kan også velge å konkurranseutsette tjenesten. Dagens ordlyd i forurensningsloven, som hjemler kommunenes avfallsmonopol, henger igjen fra slutten av 1970-tallet da forurensningsloven ble utredet. På denne tiden måtte kommunene etablere deponier for å bli kvitt avfallet i kommunen. I dag er det kamp om å få tak i avfall, fordi gjenvunnet avfall er etterspurt som råstoff i industrien. Da er det på høy tid å avvikle kommunens monopol på behandling av husholdningsavfall. Etter å ha sørget for den lovpålagte innsamlingen av husholdningsavfall, vil kommunene da måtte sørge for at avfallet behandles i henhold til gjeldende regelverk, enten i egenregi eller gjennom konkurranseutsetting. Dette er faktisk ikke så ulikt dagens system.

RETTFERDIG KONKURRANSE?
Én av årsakene til at vi likevel ser behov for en lovendring er at mange kommuner bruker forurensningsloven som hjemmel for å tildele såkalt enerett på behandling av husholdningsavfall til egne anlegg, på svært langsiktige kontrakter uten konkurranse. Samtidig opererer de samme kommunale avfallsanleggene som kommersielle aktører og selger avfallstjenester til næringslivet eller andre kommuner. For eksempel benyttes opp mot 70 % av kapasiteten hos Energigjenvinningsetaten i Oslo og BIR Avfallsenergi i Bergen til å ta imot konkurranseutsatt avfall til forbrenning. En rapport fra Hjellnes Consult, utført på oppdrag fra Norsk Industri og MEF, viste at gjennomsnittlig mottakspris innbyggerne betaler hos avfallsforbrenningsanlegg i egen kommune, ligger dobbelt så høyt som prisen næringslivet og innbyggerne i andre kommuner betaler ved levering til de samme anleggene. Lave priser i konkurransemarkedet finansieres altså ved å sette høye priser for å ta i mot avfall fra egne innbyggere. Rettferdig konkurranse? Nei! Rettferdig overfor innbyggerne? Neppe! Vårt forslag vil føre til at kommunene må begrense næringsaktiviteten i offentlige avfallsselskaper som også driver monopolvirksomhet, til maksimalt 20% av omsetningen, i tråd med anskaffelsesreglene. Dersom offentlige avfallsselskap ønsker å drive mer omfattende næringsvirksomhet vil de måtte organisere den konkurranseutsatte virksomheten i egne selskaper og konkurrere på like vilkår med private gjenvinningsaktører. Vi har vanskelig for å se at dette kan oppfattes som urimelig.

NY RAPPORT OM SAMFUNNSØKONOMI 
Norsk Industri og MEF har fått utarbeidet en rapport som vurderer samfunnsøkonomiske effekter ved å oppheve kommunenes monopol på behandling av husholdningsavfall. Kort oppsummert er konklusjonen at det i sum vil kunne oppstå en rekke positive effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Eksempler på samfunnsøkonomiske gevinster er at behandlingen over tid havner hos de mest effektive aktørene. Dette gir rom for lavere avfallsgebyr i husholdningene. Samdriftsfordeler trekker også i retning av å legge til rette for konkurranse mellom aktører som både håndterer husholdnings- og næringsavfall. En lovendring vil gi mer forutsigbarhet for private aktører, fordi markedet for konkurranseutsatt avfall blir større. De positive effektene må vurderes opp mot at allerede etablerte offentlige anlegg kan tape i konkurransen med private aktører, og man risikerer at eksisterende anlegg må nedskrives med lav avkastning. En lovendring vil også gi mindre forutsigbarhet for offentlige aktører på grunn av kortere kontraktsperioder. Slik vi leser rapporten, som er utført av Oslo Economics, vil de negative effektene i hovedsak kun vil ha betydning i en overgangsperiode. På lengre sikt vil de positive effektene være dominerende. Dette taler for en lovendring.