kretslopet-bladlogo-387-90

Langøya fylles opp, Brevik neste

2013-6-langoyaLangøya, slik den etter dagens planer kan fortone seg rundt 2030.Deponikapasiteten for farlig avfall på Langøya vil være fullt utnyttet i 2022, mens forurenset jord kan tas imot noen år til. Deretter skal den tre km lange, men smale øya etter planen bli et paradis.

Det er nå ti år siden staten solgte NOAH Langøya til Gjelsten Holding. – Etter den tid har prisen på mottak forurenset jord gått ned, det er trolig uavhengig av eierskapet. Derimot har det blitt dyrere å levere industriavfall i små kvanta. Dette utgjør bare rundt 1% av vårt volum, men medfører mange kostbare analyser og håndtering. Likevel har vi oppgradert vår fatlinje for fortsatt å kunne ta imot disse fraksjonene. Men vi er opptatt av at enhver fraksjon skal bære sine egne kostnader, litt forenklet betyr det at vi priser utfra forurensningsgrad og krav til håndtering/analyser, sier direktør Carl Hartmann, vel vitende om at denne prispolitikken har avstedkommet noen reaksjoner.

ØKT KVANTUM
Mottaket av farlig avfall og forurenset jord har økt betydelig etter privatiseringen. Konsesjonen er utvidet i to omganger og i dag kan NOAH ta imot 500 000 tonn farlig avfall og like mye forurenset jord. I år 450 000 tonn farlig avfall og 250 000 tonn forurenset jord. – Mengden forurenset jord varierer ganske mye med byggeaktiviteten og inn på. Under mudringen av Oslo Havn tok vi imot adskillig mer, det havnet vel like mye på Langøya som i dypvannsdeponiet på Malmøykalven. For å kompensere for økt mottak har vi også økt deponivolumene betraktelig slik at levetiden ikke har endret seg vesentlig, sier Hartmann.

MYE FLYVEASKE
I forrige årtusen var filosofien at alle land skulle ta hånd om sitt farlige avfall, og det fantes offentlige aktører både i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Nå er rammebetingelsene endret, alle disse aktørene har blitt privatisert eller agerer uavhengig og det har blitt et marked for farlig avfall i Norden. Dette har vært bra for NOAH, som i dag tar imot 300 000 tonn filterstøv ("flyveaske") fra avfallsforbrenningsanlegg, hele 75% av dette kvantumet kommer fra Sverige og Danmark. NOAH har for øvrig ganske nylig etablert datterselskaper i begge disse landene. – Denne filterfraksjonen er perfekt til å stabilisere den såkalte tynnsyra vi fortsatt mottar fra Kronos Titan og andre industriaktører. Tidligere brøt vi ut kalkstein for å få stabilisert denne syra til gips, men flyveasken inneholder så mye kalk fra røykgassrensingen at den gjør samme nytten, forteller Hartmann. – Vi satser tungt på FoU for også å vurdere andre behandlingsmetoder og gjenbruk av massene, men svært ulik kjemisk sammensetning av fraksjonene gjør dette særdeles utfordrende, sier Hartmann.

Hele artikkelen kan du lese i utgave 6-2013.