kretslopet-bladlogo-387-90

– Du kan ikke stole på noen

Tom BerntsenTom Berntsen fortalte at Renor heretter selv vil foreta grundige undersøkelser hos behandlingsanlegg de vurderer å sende avfall til.Etter å ha fått anbefalt et tysk behandlingsanlegg for kvikksølvholdig avfall av en seriøs nordisk aktør og fått tillatelse til å eksportere dit av både norske og tyske myndigheter, ble Renor likevel sittende med regninga da det viste seg at mottaker drev med svindel.

Renor, som i sin tillatelse fra myndighetene over lang tid har vært forpliktet til å ta imot kvikksølvholdig avfall, har erfart at det er store utfordringer knyttet til å få det behandlet på en god og redelig måte.
I Norge finnes det i dag ingen behandlingsløsninger for slikt avfall. Myndighetens politikk er at kvikksølvholdig avfall skal ut av kretsløpet. Samtidig er kvikksølv en handelsvare som det er knyttet stor betalingsvilje til på det illegale markedet.
På Miljødirektoratets seminar for importører og eksportører av avfall i april, fortalte Tom Berntsen fra Renor om selskapets erfaringer med det tyske selskapet DELA som tok på seg å stabilisere kvikksølvet og deponere det i saltgruver. Dette var en avtale Renor gikk inn på etter å ha fått DELA anbefalt av Ekokem - et stort, anerkjent nordisk gjenvinningsselskap som selv hadde vært på inspeksjon på anlegget til DELA og gikk god for at de drev seriøst.
Etter at tillatelse til eksport var gitt av både norske og tyske myndigheter, ble om lag 8 tonn kvikksølvholdig avfall sendt til DELA. Og regningen på mange hundre tusen kroner for destruksjon av avfallet betalt.
Etter en tid ble imidlertid Renor kontaktet av tyske myndigheter med beskjed om at eksporttillatelsen var inndratt, og at Renor måtte hente avfallet sitt hjem igjen. Det viste seg at DELA slett ikke hadde drevet i tråd med sine tillatelser, men solgt store mengder kvikksølv via Sveits og ut på verdensmarkedet. Med arrestasjoner og nedlegging av selskapet som resultat.
Renor kom til slutt til enighet med tyske myndigheter om at avfallet som var levert kunne bli i Tyskland og behandles av selskapet som kjøpte opp utstyret etter DELA. Men dette selskapet skulle også ha betalt, og dermed må Renor betale for destruksjon av det samme avfallet to ganger.
– Vi var kanskje naive, men vi trodde at når norske myndigheter godkjente vår avtale med DELA, når tyske myndigheter gjorde det samme og når et anerkjent og seriøst selskap anbefalte dem, så hadde vi sikret oss godt nok, sa Berntsen. Han konkluderte med at man ikke kan stole 100 prosent på noen andre enn seg selv.

 

Les mer i neste nummer av Kretsløpet.

DELA-skandalen var også et av temaene på Farlig Avfall 2015, se Kretsløpet nr 4 2015.