kretslopet-bladlogo-387-90

Kommunal stormannsgalskap?

Gunnar Grini2Gunnar Grini smiler, men han mener det finnes mange eksempler på «kommunal stormannsgalskap» i avfallsbransjen.Av Gunnar Grini, Norsk Industri 

 

I forrige nummer av Kretsløpet argumenteres det i lederen for at kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall bør beholdes, men at dette fordrer at kommunene viser magemål mht. dimensjonering av avfallsanlegg og ikke dumper prisene for håndtering av konkurranseutsatt avfall. Spørsmålet er: Utviser kommunene et slikt nødvendig magemål? Etter vårt syn er svaret nei. I stedet ser vi en rekke tilfeller av «kommunal stormannsgalskap» innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

Noen eksempler
Eksemplene er mange, og et knippe nevnes nedenfor:

• Opp mot 70 % av kapasiteten hos Energigjenvinningsetaten i Oslo og BIR Avfallsenergi i Bergen brukes til å ta imot konkurranseutsatt avfall. Hos Returkraft i Kristiansand benyttes godt over halvparten av kapasiteten til næringsavfall. Samtidig ligger gjennomsnittlig mottakspris innbyggerne betaler hos avfallsforbrenningsanlegg i egen kommune dobbelt så høyt som prisen næringslivet og innbyggerne i andre kommuner betaler ved levering til de samme anleggene.
• Bergen kommune bruker 750 millioner på utbygging av et bossug i Bergen sentrum. Bossnett AS vil tilby avfallstjenester rettet mot næringslivet i Bergen og er således i konkurranse med øvrige gjenvinningsbedrifter. Investeringen delfinansieres av innbyggere i øvrige BIR-kommuner, som ikke er brukere av bossuget, med et påslag på ca. kr. 150 på avfallsgebyret. Lovlig? Tvilsomt!
• Remiks Miljøpark AS, som eies av Tromsø kommune og Karlsøy kommune, har som visjon å være ledende på avfall i nord. I årsberetningen for 2012 signaliseres det at Remiks Næring ønsker å vokse innen avfall fra offshore virksomheten, byggavfall og avfall fra mineralnæringen. Dette kan neppe sies å være oppgaver som ligger innenfor kommunens kjerneområder.
• Kretsløp Follo ønsker å investere over 300 millioner i et sorterings- og biogassanlegget, med overkapasitet sett i forhold til mengdene husholdningsavfall som oppstår i ÅS, Frogn, Nesodden og Oppegård. Dermed oppstår det nok en gang risiko for underprising i konkurransemarkedet.

Private investeringer
Private aktører har investert i behandlingsanlegg for offshore avfall, kasserte kjøretøy, EE-avfall, sorteringsanlegg, osv. der kommunene tradisjonelt ikke har hatt noen rolle. I tillegg er det etablert både private deponier og private forbrenningsanlegg, gjerne i tilknytning til industrivirksomhet.
Men det er utfordrende å investere i avfallsanlegg i markeder der de private aktørene må konkurrere med kommuner, med andre rammebetingelser som gir en mer fordelaktig konkurransesituasjon.
Dersom rammevilkårene er riktige og rettferdige kommer også de samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringene. Første skritt er å avvikle kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall.