kretslopet-bladlogo-387-90

Kompostering og deponi uten problemer

Da Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) ble etablert i 2006 var det mange uløste problemer. I dag er selskapet et veldrevet, middels stort avfallsselskap med god økonomi, som abonnentene er vel tilfreds med. Her drives rankekompostering og deponi, men direktør Gro Staveland er opptatt av at selskapet ikke tråkker i bedet til de mange næringsavfallsaktørene i denne aktive regionen.

Da selskapet skulle etableres i 2005/2006 var opplegget at begge de folkerike kommunene Karmøy og Haugesund skulle gå sammen med Toraneset Miljøverk, et interkommunalt selskap som ble etablert av kommunene Vindafjord, Etne, Tysvær og Bokn allerede i 1983. Men Karmøy hoppet av og HIM betjener dermed fem kommuner med til sammen rundt 59 000 innbyggere. Selskapet holder hus på Toraneset Miljøpark i Vindafjord kommune, en drøy halvtimes kjøring fra Haugesund. Her har administrasjonsbygget nettopp fått fordoblet sin størrelse, men ellers er det investert forsiktig. Planene om forbrenningsanlegg i regionen er lagt på tykk is og selskapet Sør Vest Varme, som skulle utvikle dette prosjektet, er formelt nedlagt. Heller ikke etablering av biogassanlegg blir vurdert som aktuelt, regionen er en av de få i landet der naturgassnett er en del av infrastrukturen. 

Problemfri kompostering
Men kildesortering av matavfall har man hatt lenge, og på Toraneset finner vi en sjeldenhet i avfalls-Norge, nemlig et utendørs rankekomposteringsanlegg som har drevet uten større nabokonflikter i en årrekke. – Og i fjor ble vi for første gang utsolgt for kompost før sesongslutt, sier driftsleder Ole A. Svendsen stolt.– Vi tar oss god tid og har nok plass, det går et år fra vi får inn matavfallet til komposten er ferdig ettermodnet. Vi blåser inn luft midt i rankene og slipper dermed å drive med rankevending, forklarer han.

Nå må det føyes til at det komposteres litt ulikt materiale. Det er de rundt 3000 tonnene med matavfall som blir til kompost klasse1, og som regionens mange hageeiere altså er villige til å betale et par hundrelapper for å fylle en liten tilhenger med. For øvrig komposteres rundt 3000 tonn slam, en mengde som vil øke neste år, når Haugesund kommune setter i drift sitt nye kloakkrenseanlegg. Endelig kommer det nå ca 6-700 tonn årlig med det som kalles «marin begroing» som altså er spylt av oljeinstallasjonene på Miljøbase Vats, rundt 15 kilometer unna (se side 10-11). Denne fraksjonen blir for øvrig tildekket med flis øyeblikkelig etter ankomst, store mengder blåskjell på land er jo ikke helt luktfrie. Alt som kommer inn av hageavfall og rent trevirke blir fliset og brukt som strukturmateriale ved komposteringen.

Deponiutvidelse
Da HIM ble etablert hadde regionen tre deponier, nå er Årabrot i Haugesund nedlagt, mens deponiet på Toraneset og deponiet Borgaredalen på Karmøy fortsatt er i drift. Faktisk skal HIM i disse dager søke om tillatelse til en utvidelse, slik at regionen fortsatt skal ha godkjent deponi. – Vi deponerer ikke så mye lenger, rundt 3000 tonn årlig, en god del av dette er tauverk og trosser som ingen andre vil ta imot. Vi har også en egen celle for asbest, som vi blant annet tar imot fra AF Decom. I tillegg kommer 4-5000 tonn forurensede masser. Vi er opptatt av at våre eierkommuner skal ha et slikt tilbud i regionen også i framtida, og sier derfor nei når vi får forespørsler om å ta imot store volumer fra utbyggingsprosjekter, sier Gro Staveland.

Stabile mengder
Mengden husholdningsavfall har de siste fem årene ligget stabilt på rundt 28 000 tonn. I 2012 kom halvparten fra gjenvinningsstasjonene – som her kalles miljøparker – og denne andelen er økende. Derimot har mengden som hentes i ordinær renovasjon faktisk gått noe ned, til tross for befolkningsvekst. Sorteringsgraden krabber oppover for hvert år og kom i 2012 opp i 58,3% og det er bedre sortering i miljøparkene som står for økningen. Noe næringsavfall tar HIM også hånd om, to komprimatorbiler betjener rundt 750 næringskunder, hovedsakelig i distriktene. En sorteringshall for næringsavfall er også i drift, her kommer noe avfall fra store aktører som Norsk Gjenvinning, Franzefoss, Etne Containerservice og SIM Næring. – Men kontainermarkedet er vi ikke inne i, og mengden næringsavfall som kommer hit er så beskjeden at vi nok må vurdere denne sorteringshallens framtid, presiserer Staveland.

Setter ned gebyret
Innsamlingen av husholdningsavfall er det Reno Norden som står for, med tokamrede biler som henter mat- og restavfall annenhver uke. Papir og plast hentes hver fjerde uke. – Vi er midt i anbudsperioden og må vel si at det fungerer godt, sier Staveland. Avfallsgebyret i HIM har ligget stabilt på 2315 kr for et standardabonnement i flere år og det ligger faktisk an til en reduksjon neste år. – Vi har nå overtatt faktureringen for tre av kommunene og det er ikke fritt for at vi har funnet en del gratispassasjerer, forklarer Staveland.

Selskapet har nå 30 ansatte + to lærlinger. Av disse arbeiderer seks i administrasjonen, like mange på avfallsanlegget på Toraneset, mens ti personer har sitt arbeid på den godt besøkte Miljøparken på Årabrot i Haugesund. 

Hva med forsøpling?  

Hvilke utfordringer ser da et middels stort interkommunalt avfallsselskap for seg i tida framover? – Som mange andre venter vi vel på en avklaring for nye farlig avfall-fraksjoner. Vi har nettopp sendt av gårde fire kontainere med klorparafinvinduer og med en kostnad på 8-9000 kr pr tonn blir dette uforholdsmessig dyrt, mener Ole Svendsen. – Og så er vi jo spent på hvordan forsøplingsproblemet vil bli håndtert. Vi har mange strender her og dersom kommunene får anledning til å finansiere opprydning gjennom avfallsgebyret vil jeg ikke bli overrasket om de benytter seg av den, sier Staveland.