kretslopet-bladlogo-387-90

Forbrenningsanlegg – til slutt

Kvitebjørn ferdigSlik vil varmesentralen se ut når den står ferdig om få måneder. Remiks Miljøpark ligger rett bak dette bygget.Avfallsforbrenningsanlegget i Tromsø reiser seg nå og skal stå ferdig neste vår. Da er det temmelig nøyaktig 50 år siden et enstemmig kommunestyre fattet vedtak om å etablere et slikt anlegg.

Det er selskapet Kvitebjørn Varme som nå står ansvarlig for byggingen av forbrenningsanlegget og samtidig en utvidelse av fjernvarmenettet i Tromsø. Dette selskapet ble etablert i 2014, da Troms Kraft solgte sitt datterselskap Troms Kraft Varme til Daimyo. Med på lasset fulgte fjernvarmenett, varmesentraler og et delvis utredet avfallsforbrenningsprosjekt.

– Det var gjort et godt forarbeid og vi kom på mange måter til dekket bord. Prosjektet var godt forankret lokalt og framdriften har vært god, sier Anders Ombustvedt. Han er såkalt Investment Director i Daimyo og styreleder i Kvitebjørn Varme. Han forteller at anlegget som bygges er av typen Weiss, med to 10 MW linjer og en kapasitet på rundt 55 000 tonn avfall årlig. Anlegget har en skråstilt bevegelig rist, med kontinuerlig mating og relativt lang oppholdstid. Teknologien er velprøvd, i Norge finnes tilsvarende anlegg for avfall i Rakkestad, og for biobrensel i Bodø og på Gjøvik. – Banken har vel gitt uttrykk for at den ikke var interessert i å finansiere teknologiutvikling, sier Ombustvedt tørt.
Rundt 2/3 av avfallsbehovet er allerede sikret gjennom en langsiktig avtale med Remiks på 10+10 år. Det dreier seg om ytterst kortreist kvernet restavfall, som kommer på transportbånd fra nærmeste nabo på Skattøra, Remiks Miljøpark. Ombustvedt nærer heller ingen frykt for at resten av kapasiteten vil bli stående ubrukt. – Det går 2000 trailere med avfall ut av Tromsø hvert år, og de aller fleste skal langt, sier han.
Investeringen i anlegget er rundt 250 millioner, i tillegg skal det brukes like mye på å utvide fjernvarmenettet i Tromsø og knytte sammen de tre separate nettene som Troms Kraft Varme hadde etablert. Disse er basert på henholdsvis biobrensel, kloakkvarmepumpe og bioolje. Nå blir det altså avfall som skal varme opp byen, men de tre eksisterende varmesentralene vil bli opprettholdt for å oppfylle kravet til backup og behovet for spisslast. Enova støtter fjernvarmeutbyggingen med inntil 100 millioner kroner.