kretslopet-bladlogo-387-90

Lavere godtgjørelse for plastemballasje

Gunnar Moen– Konkurranse og en tøffere økonomisk virkelighet framover gjør at Grønt Punkt Norge ser seg nødt til å redusere betalingen til kommunene for innsamlet plastavfall, sa Gunnar Moen.– Vi har fått økte kostnader og forventer reduserte inntekter. Dette må dessverre reflekteres i vår godtgjørelse til kommunene som samler inn plast, sa kommunikasjonsrådgiver Gunnar Moen på Grønt Punkt Norges kommunedag.


Samtidig ønsker Grønt Punkt Norge fortsatt å belønne kommuner med gode innsamlingsresultater. I de nye avtalene som nå inngås med kommunene godtgjøres derfor kommunene etter en trappetrinnsskala, basert på hvor mye plastemballasje de klarer å samle inn pr innbygger. Prisene for 2018 ser dermed slik ut:

0 – 8 kg pr innbygger = 900 kr pr tonn (ikke 800,- slik det står i Kretsløpets siste papirutgave)

8-12 kg pr innbygger = 1100 kr pr tonn

12-16 kg pr innbygger = 1300 kr pr tonn

over 16 kg pr innbygger = 1500 kr pr tonn.


Hittil har kommunene fått 1290 kroner pr tonn plastemballasje uavhengig av volum. Moen begrunnet den forventede inntektsnedgangen med at konkurransen fra andre aktører gjør det nødvendig å senke prisene. – Vi har allerede en aktør som går ut med at det blir 30% billigere å melde overgang til dem, sa han og siktet til Norsirk, returselskapet for EE-avfall som nå har søkt Miljødirektoratet om å bli godkjent også som returselskap for emballasje. 


Men en liten positiv nyhet hadde Gunnar Moen likevel til de frammøtte kommunene. – Vi har utarbeidet en ny kvalitetsveileder for plast og vi godtar nå innblanding av inntil 10% plast (tidligere 5 %) som ikke er emballasje. Vi vil også ta imot husholdningslignende plast fra skoler og barnehager. Men budskapet ut til publikum er det samme, det er rengjort plastemballasje vi samler inn, sa han.

 

10 prosent er ikke plast
Grønt Punkt Norge har i 2017 gjennomført 28 revisjoner av plastavfall hos ulike kommuner. Totalresultatet fra alle revisjoner er at 10,2% av innholdet i avfallet ikke er plast. Blant det som finnes i plastemballasjen er bleier, oljekanner og elektronisk avfall. Det er også funnet mye skitten plast, og her er det viktig å huske at dersom plasten er for krevende å vaske ren bør den heller kastes i restavfallet. I de tilfellene der forurensningsgraden er for høy, trekkes det i godtgjørelsen som kommunen mottar for å samle inn plastemballasje. De siste årene har rundt 23 prosent av kommunene blitt trukket, men i løpet av 2017 er beklageligvis andelen økt til cirka 35 prosent. Alt dette ifølge Grønt Punkt Norges nyhetsbrev for desember.