kretslopet-bladlogo-387-90

Generalisering og raske konklusjoner

Leder, utgave 2 2017   


Den relativt sørgelige historien om skifte av innsamlingsaktør i Oslo har utløst adskillig debatt og mange med helt forskjellig utgangspunkt og agenda har følt seg kallet til å uttrykke sine meninger. Det er selvfølgelig helt på sin plass og i etterpåklokskapens krystallklare lys er det ikke vanskelig å peke på at ting kunne vært gjort annerledes.
Vi føler likevel grunn til å mane til et visst måtehold. Det har gjennom mange tiår vist seg at avfallsinnsamling i likhet med mange andre tekniske tjenester kan utføres til alles tilfredshet både av private aktører og av kommunene selv. Kvaliteten på tjenestene avgjøres av rammebetingelsene og ikke minst av hvor god ledelsen er. At Fagforbundet og enkelte politikere later som de ikke vet dette fører diskusjonen på avveie.
Anbudsprosessene som offentlige aktører er lovpålagt å følge ved større tjenestekjøp har vært mye diskutert de siste årene. På den ene siden skal det ikke være så komplisert at det nesten ikke er mulig å gjennomføre en slik prosess uten konsulenthjelp. På den andre siden bør det definitivt være mulig å vektlegge andre hensyn enn pris. Oslo kommune høstet skryt for sitt grundige arbeid med renovasjonsanbudet, vel og merke før kontraktsperioden var påbegynt. Som kjent har Byrådet engasjert revisjons- og rådgivningsfirmaet Deloitte til å granske både anbudsprosessen og iverksettelsen. Deres rapport skal etter det som er opplyst foreligge i løpet av april. Vi tar det for gitt at den blir offentliggjort og håper flest mulig av debattantene tar seg tid til å lese den.


Døde ikke forgjeves
Den etter hvert så berømte gåsenebbhvalen som helt avkreftet måtte avlives ved Sotra utenfor Bergen i begynnelsen av februar har definitivt gjort nytte for seg. Selv de mest tungnemme har nå oppfattet hvilket gedigen økologisk katastrofe marin forsøpling og spesielt plastforurensingen av havet er.
Klima- og miljødepartementet ga få uker senere Miljødirektoratet i oppdrag å utrede tiltak som kan begrense vårt bidrag til forurensingen, blant annet vurdere produsentansvar for utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen og sørge for at fiskere kan levere oppsamlet avfall gratis.
Men problemet er naturligvis internasjonalt og her må arbeides på mange plan. Så lenge mange land har et mangelfullt system for avfallshåndtering vil vind og elver fortsette å tilføre havet tusenvis av tonn med plast. ISWA-initiativet om å stenge de 50 verste fyllingene kan ha effekt, men bare dersom de erstattes med noe bedre.
Norske myndigheter har allerede tatt initiativ og FNs miljøforsamling vedtok i 2014 et norsk forslag til globale tiltak mot marin forsøpling. Og vi tar det for gitt at den rike kystnasjonen Norge – som har påtatt seg en lederrolle i bevaringen av verdens regnskoger – følger opp. Det må settes inn politisk trykk og økonomiske ressurser på å gjøre noe med problemet som den stakkars hvalen anskueliggjorde så effektivt.