kretslopet-bladlogo-387-90

Klima er viktigst

Leder, utgave 6 2018   

Når dette skrives er klimakonferansen i den polske kullbyen Katovice i gang. Den har betegnelsen COP24, noe som ganske enkelt betyr at konferansen er det 24. partsmøte til FNs klimakonvensjon, det første ble holdt i Berlin i 1995.
På åpningsdagen var FNs generalsekretær Antonio Guterres på talerstolen og manet fram alvoret i utfordringene. – Verden er ute av kurs i klimakampen, sa han. Enda sterkere ord brukte evighetsmaskinen David Attenborough. Den miljøengasjerte 92-åringen er ikke i tvil om at klimaendringene er vår tids største utfordring og snakker om en "sivilisasjonskollaps" dersom vi ikke tar skjeen i en annen hånd. Den siste rapporten fra FNs klimapanel, publisert så sent som i oktober, levner da heller ingen tvil om alvoret. Dersom vi skal begrense temperaturøkningen til halvannen grad må utslippene nær halveres innen 2030.
Det er dessverre lite hittil som tyder på at dette vil skje. Da COP1 ble avholdt i Berlin tilsvarte de globale utslippene 39 milliarder tonn. I 2012, 17 år og en Kyotoavtale senere, var de ifølge miljøstatus.no 53,5 milliarder tonn og økningen fortsetter. Formaningene fra talerstolen i Katovice er derfor vel begrunnede.
Det som forhåpentligvis har skjedd der når dette leses er at målene i Paris-avtalen – som det gledelig nok ble enighet om i 2015 – har blitt operasjonalisert. Avtalen trådte i kraft for mer enn to år siden og 180 land har så langt overlevert nasjonale mål for utslippskutt. Men avtalen inneholder mer av overordnede ambisjoner enn av konkret regelverk. Skal den bli et effektivt verktøy i kampen for togradersmålet – for ikke å snakke om halvannen grad – må dette snarest på plass.
De som har vært med i avfallsbransjen her hjemme et par tiår vil huske at mange av endringene – som ingen stiller spørsmålstegn ved i dag – ble begrunnet med behovet om å redusere klimautslippene. Da deponiavgiften på 300 kroner pr tonn ble innført i 1999 var det CO₂-avgiften for fyringsolje som ble lagt til grunn for regnestykket. Den gang trodde man riktig nok at metanutslippene representerte 12 % av landets samlede klimautslipp, noe som har blitt nedjustert i flere omganger siden. I dag, etter gjennomføringen av deponiforbud for organisk avfall og obligatorisk oppsamling av den aggressive klimagassen metan, beregnes utslippene fra deponiene til to prosent av landets menneskeskapte utslipp.
Det finnes naturligvis flere gode begrunnelser for en aktiv avfallspolitikk enn reduserte klimautslipp. I dag står kampen mot marin forsøpling og gjenvinning av ressursene i en sirkulær økonomi sentralt. Og heldigvis er det ofte slik at gode tiltak har flere positive miljøeffekter. Vi synes likevel det er grunn til å minne om at den viktige kampen mot klimaendringene krever en mengde tiltak som berører nær sagt all menneskelig aktivitet, og mange av disse er kostbare. Da blir det viktig å prioritere kostnadseffektive tiltak som virkelig monner og gir valuta for innsatsen.