kretslopet-bladlogo-387-90

Lysning for Ecopro

2013-5-Tore-floanDaglig leder Tore Fløan la ikke skjul på at driften av biogassanlegget Ecopro har bydd på utfordringer.
– Vi har slitt voldsomt. Men nå har vi fått orden på forbehandlingen og ser ut til å få et positivt resultat for 2013, fortalte Tore Fløan, som har vært daglig leder på Ecopro det siste året. Men eierkommunene betaler nå svimlende 2300 kroner pr tonn for å levere matavfall til biogassanlegget i Verdal.

Store driftsproblemer, høy rejectandel og fallende strømpris er blant faktorene som har skapt problemer for Ecopro. Anlegget ble etter et svært langt svangerskap satt i drift i 2008, men måtte høsten 2011 refinansieres. Eierne – som er 51 kommuner mellom Dovre og Saltfjellet + Statkraft Varme – var imidlertid ikke villige til å slette hele gjelden. Dermed måtte tonnprisen økes utover driftsutgiftene, ifølge Fløan går 800 av de 2300 kronene pr tonn til nedbetaling av gammel gjeld.

Dårlig kildesortering
Forbehandlingen har skapt problemer for Ecopro fra første dag. Sorteringstrommelen man først satset på hadde store problemer, rundt 20% av inngående vare kom aldri gjennom, i tillegg var det ofte driftstans. At matavfallet inneholder litt av hvert er velkjent, men deltagerne på Avfall Norges seminar for biologisk behandling hevet likevel øyenbrynene over det Fløan fortalte. – Vi får inn utrolig mye rart, ikke minst tekstiler, stor stein og sand er det mye av. Vi kjører vekk fire kontainere med sand og stein i uka, vi har også plukket ut vednett, dreneringsrør og en trampoline fra anlegget. Vi informerer stadig kundene for å bedre kvaliteten på inngående vare, men det er som å skrive i snøen, sa Fløan, som har vært daglig leder på anlegget i drøyt et år.

Lever av gate fee
Anlegget har kapasitet til å ta imot rundt 40 000 tonn matavfall og slam, og i fjor ble det rundt 33 000 tonn. Fløan la ikke skjul på at gate fee er eneste inntektskilde, produksjonen av 4 GWh med strøm skaper i dag ingen fortjeneste og bioresten er en stor utgiftspost. Men kostnaden til å bli kvitt reject er i hvert fall redusert. – Vi har installert tre Biosep-enheter som forbehandler i to trinn og har nå redusert rejectandelen til 7,5%. Det er fortsatt for mye og forbehandlingen er stadig bemanningskrevende og dyr. Vi trenger rett og slett å løfte kvaliteten på avfallet vi får inn. Og for å forbedre økonomien ytterligere trengs en bedre kapasitetsutnyttelse – rett og slett mer avfall inn – og bedre nedstrømsløsninger for gass og gjødsel, sa Fløan.