kretslopet-bladlogo-387-90

Nye Mjøsanlegget i full drift

Råtnetanker og oppgradering AKTakket være en ny råtnetank på 3000 kubikkmeter i tillegg til den gamle på 2200 er kapasiteten på anlegget fordoblet og vel så det. Til høyre Malmberganlegget som oppgraderer biogassen til ren metan til drivstoffbruk.Også matavfallet fra store deler av Hedmark og Oppland blir nå til biogass av drivstoffkvalitet. Det nye Mjøsanlegget på Lillehammer er i all hovedsak ferdig og fungerer som det skal, og snart blir det offisiell åpning.

– Det var en lang prosess før beslutningen om å bygge anlegget her. Det var heller ikke opplagt at det skulle bli et helt nytt anlegg bygget fra grunnen av, forteller daglig leder i GLØR, Inge Morten Haave.

Lang prosess
Fra før var Mjøsanlegget et matavfallsanlegg eid av GLØR, daværende HIAS – nå Sirkula – og GLT i felleskap. Det var bygget for å håndtere 14.000 tonn avfall i året. Men avfallsmengden nærmet seg 20.000 tonn, og en del måtte komposteres utendørs, med de utfordringer det innebærer. Naboene likte verken lukten eller den stadig økende bestanden av måker.
– Prosessen startet i oktober 2010, og helt fram til 2014 så vi for oss et påbygg på det gamle anlegget, forteller Tom Werven som er daglig leder i Mjøsanlegget. Men etter en grundig vurdering i samarbeid med leverandøren ble konklusjonen et helt nytt anlegg.
–Det ble ikke dyrere å bygge nytt, fordi byggeprosessen ble enklere. Og dessuten kunne vi ta imot mens vi bygde, alternativet hadde vært 15-16 måneder uten å kunne ta imot matavfall, sier Werven.

Haave Werven Nesbakk AKDaglig leder i GLØR, Inge Morten Haave, daglig leder i Mjøsanlegget, Tom Werven og kjemiker Tommy Nesbakk kan konstatere at biogassproduksjon og -oppgradering nå går som det skal.Drivstoff til salgs
Biogassen som ble produsert i det gamle anlegget ble brukt i anleggets egne dampkjele, og det som var til overs gikk til produksjon av strøm til eget bruk og salg til strømnettet. Med dagens strømpriser var ikke det den mest lønnsomme måten å bruke gassen på. Men det nye anlegget med dobbel kapasitet innebærer også helt andre planer for biogassen. GLØR har gjort avtale om å kjøpe den av Mjøsanlegget og oppgradere den til drivstoffkvalitet. Den skal brukes dels på egne biler, men det aller meste av de 2,7 millioner normalkubikkmeterne som skal produseres i året blir solgt til AGA og distribuert til deres kunder på Østlandet.

Gratis gjødsel
Restene fra biogassproduksjonen skilles i en våt og en tørr fase. Den våte brukes som av lokale bønder og har ifølge Nesbakk høyt ammoniuminnhold og gode egenskaper som innblandingsvæske i husdyrgjødsel når denne skal spres. Mange bønder har lagerkapasitet i form av tomme tanker eller gjødselkjellere med ekstra plass og 80 prosent av våtgjødsla lagres i tanker på Mjøsanlegget eller ute hos bøndene. For Mjøsanlegget er dette en miljøvennlig måte å bli kvitt den våte delen av bioresten på, men ingen god butikk. Bøndene får gjødsla fritt tilkjørt, og betaler ingen ting for produktet. – Vi bruker 3 millioner kroner i året på transporten av våtgjødsla, men håper at bøndene etter hvert skal begynne å etterspørre dette og være villige til å bidra noe økonomisk. Samtidig kan vi ikke risikere at de nekter å motta det heller, sier Werven.

Les betydelig mer i Kretsløpets papirutgave nr 4-2016