Miljøselskapet Ragn-Sells har blitt den første kommersielle aktøren i Sverige som produserer olje og protein til dyrefôr fra den svarte soldatfluen. Dette representerer et gjennombrudd i arbeidet med å omdanne matavfall til fôr ved å avle opp fluelarver.
– Dyrefôr står for en stor del av klimautslippene fra det globale matsystemet. Ved å erstatte fiskemel og soya i fôr med sirkulært produserte råvarer kan vi redusere miljøpåvirkningen av det vi spiser og samtidig utnytte verdifullt matavfall, sier Anders Kihl, forsknings- og utviklingssjef hos Ragn-Sells i en pressemelding.
Mer enn halvparten av klimautslippene fra fisk, fjærkre og svinekjøtt kommer fra fôret til dyrene. Samtidig kaster matprodusenter, butikker, restauranter og husholdninger 1,3 millioner tonn mat hvert år bare i Sverige.
Ved Ragn-Sells’ anlegg i Orsa brukes avfallet til å fôre fluelarver av arten svart soldatflue, som deretter bearbeides til olje og protein ved hjelp av ny teknologi. Ragn-Sells er dermed det første selskapet i Sverige som trekker ut fett og protein fra larvene, noe som gir fôrprodusenter muligheten til å skreddersy næringsinnholdet i fôret.
Så langt har Ragn-Sells produsert omtrent ett tonn protein og 25 kilo fett. Grovt sett kan dette proteinet brukes som fôr til å oppdrette 4500 kyllinger og dermed erstatte opptil 300 kilo fiskemel eller 600 kilo soya. For å kunne skalere opp produksjonen må imidlertid flere hindringer overvinnes.
– Det er en økende etterspørsel etter mer bærekraftig produsert protein til dyrefôr. Men for at vi virkelig skal kunne erstatte konvensjonelt fôr med sirkulære løsninger, må vi kunne bruke alle typer matavfall. I dag stoppes dette av et utdatert syn på avfall, sier Anders Kihl i pressemeldingen.
En stor del av maten som går til spille blir blandet avfall, som er godt egnet som mat for fluelarver. Det er imidlertid for øyeblikket ikke tillatt å fôre insekter som skal brukes som fôr med blandet avfall, da avfallet kan inneholde animalsk materiale. I stedet må fluene oppdrettes på separert vegetabilsk avfall, som biprodukter fra landbruk eller matproduksjon. Slike avfallsstrømmer er små, og insektoppdrett konkurrerer med annen bruk, noe som bremser storskala produksjon.
Denne lovgivningen er ikke den eneste som hindrer bruk av sirkulært produserte råvarer i dyrefôr. For eksempel forbyr EU-regler også næringsstoffet fosfor i fôr når det er resirkulert fra kloakkslam, selv om slikt fosfor ofte er renere enn det samme råmaterialet fra fosfatgruver.
– Forbudene mot bruk av visse resirkulerte råvarer i fôrproduksjon bremser utviklingen mot et mer bærekraftig matsystem. Både blandet avfall og kloakkslam har et enormt potensial til å gagne næringsmiddelsektoren, men dette krever moderniserte regelverk der kvaliteten på råmaterialet er avgjørende – ikke dets opprinnelse, sier Anders Kihl.
Insektprotein har allerede vist seg å fungere godt for fiskefôr. Neste steg i prosjektet er å utvikle råvarene til et ferdig fôrprodukt for fjørfe og griser. Målet er å evaluere produktet sammen med bønder og markedet i 2025 og 2026.
Ragn-Sells investering i insektprotein til dyrefôr er en del av prosjektet «Framtidens foder för fågel, fisk och fläsk», et samarbeid med over 20 aktører innen forskning og matproduksjon. Prosjektet drives av Axfoundation og Sveriges lantbruksuniversitet sammen med Axfood, Boden kommune, Cirkulär, Ecopelag EF, Ecoloop, Fiskhallen Sorunda, Grönsakshallen Sorunda, Hemköp, Kötthallen Sorunda, Lantmännen, Martin & Servera, NovaPro, Plant Protein Production, Ragn-Sells, Restaurant- och hotellhögskolan Campus Grythyttan, RISE Processum, Seaqure Labs, Stjärnägg, Svenska Foder, Urban Deli, Varva, Viking Fågel, Älvdalslax. Prosjektet er delvis finansiert av Vinnova.
Kilde: Pressemelding fra Ragn-Sells i Sverige
