Med et mangfold av avfallstyper, aktører og regelverk, kreves det stadig bedre oversikt og mer presise data. Skal vi lykkes med å møte fremtidens krav til miljø, sikkerhet og ressursutnyttelse, må vi satse på felles standarder og digitalisering – til nytte for både bransje, myndigheter, industri og samfunnet som helhet. Nye og reviderte standarder er på trappene, og nå er muligheten til å være med å påvirke.
Dette er en innsendt tekst og står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til astri.klovstad@kretslopet.no
Tekst: Håvard Solheim Nateland, environmental manager i SAR AS
Avfallsbransjen må være en av de mer komplekse sektorene vi har. Avfallstypene er i mangfold, med betydelig variasjon, og i tillegg har vi veldig mange interesseparter og grensesnitt å forholde oss til. Det være seg sortering hjemme og på jobb, transport, risikohåndtering, utslipp, kvalitetskrav, grensekryssende transport, arbeid på vei, sikkerhet, miljø, gjenvinning, resirkulering og materialgjenvinning, avfallsreduksjon, avfallstrekanten, økonomiske og kommersielle forhold, nasjonale og internasjonale aktører, kommunikasjon og rådgiving, rammedirektiv, kontrakter, tillatelser, partnerskap, samarbeid og konkurranse, rapportering, i mange sammenhenger omvendt økonomi og et massivt regelverk i stadig utvikling og endring.
Fra dette vidtfavnende «universet» forsøker man å presentere hvor gode vi er på avfallssortering og -håndtering i Norge, og det fremvises data som synliggjør behov for standardisering i bransjen. Senest på Sirk Norges årskonferanse i høst ble det igjen tydelig hvor viktig det er med bedre og mer standardiserte data. Hvor flinke er vi egentlig til å sortere og håndtere avfall? Hvor mye genereres av ulike fraksjoner, og hvordan kan vi dokumentere dette på en måte som gir verdi for både myndigheter, industri og samfunnet?
I skrivende stund nærmer det seg raskt mot høringsrunde for revisjon av NS9431:20xx – Klassifikasjon av avfall. Jeg vil oppfordre bransjen, myndigheter og industri om å delta i høringen og bidra til at fremtidig norsk standard for klassifikasjon av avfall skal bli så god og nyttig som mulig.
Uten felles standarder kan man ikke sammenligne data, bevise kvaliteten som leveres og håndteres, oppfylle regelverkskrav og kommunisere effektivt – verken internt i bransjen, myndigheter nasjonalt og internasjonalt og til kunder. Digitalisering av data forutsetter at informasjonen dekker bransjens behov og er kodifisert for effektiv overføring.
Mange representanter fra avfallsbransjen har de siste par årene samarbeidet for å revidere eller utarbeide flere norske standarder knyttet til avfall, blant annet revidering av standard for Klassifikasjon av avfall og standard for Innsamling av avfall, en ny standard for Brannsikkerhet – Prosjektering og drift av avfallsanlegg, en ny standard for Avfallsanalyse – sammensetning av avfall m.fl.
I arbeidet med klassifikasjonsstandarden har det vært fokus på å dekke behovene som ikke er dekket i den gjeldende standarden, samt å presisere nødvendige forbedringer.
Hvordan i alle dager kan man bli så engasjert av et såpass detaljert og «nerdete» tema som klassifikasjon av avfall???
Jo, når kravene blir strengere og regelverket endres til å kreve oversikt på et mer detaljert nivå, og man ser mulighetene for en bedre dataflyt og mer presis og tydelig beskrivelse – da øker energien. Når man ser mulighetene og løsningene kan man risikere å bli riktig så begeistret!!
Det kreves selvsagt at både avfallsbransjen, kundene våre og myndighetene våre (fra Miljødirektoratet og deres statsforvaltere, til DSB, DSA, Mattilsynet, DiBK m.fl.) engasjerer seg og tar i bruk og utnytter potensialet som ligger i en slik standard, som dekker de behovene som er der. Da er jeg overbevist om at dataflyt og oversikt vil forbedres kraftig.
Hver type avfall har sine egne utfordringer, både når det gjelder innsamling, behandling og rapportering. Skal man sortere etter alle disse ulike typene som kan finnes i standarden? Nei, ikke nødvendigvis; men har man en type avfall så får man i hvert fall «en stol å legge det på». Eksempelvis kunstgressbaneavfall med og tilsvarende uten gummigranulat; vann som ikke er farlig avfall; Har man ikke en avfallskode å putte det på, så bli rapportering og oversikt vanskelig. Noen fraksjoner er store og generelle, andre små og spesifikke – men med en god standard får alle sin plass. Dette gir oss mulighet til å dokumentere og analysere avfallsstrømmene på en måte som gir innsikt og grunnlag for forbedring. Kanskje kan slike oversikter også gi aktører data som viser at det finnes avfallsstrømmer som kan løftes i avfallstrekanten – fra deponi til materialgjenvinning eller ombruk.
