Arbeidsgruppen, som daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen satte ned i mai i fjor, leverte sin rapport 1. april. Gruppen, som har bestått av næringslivsorganisasjonene, Hold Norge Rent og WWF, skulle foreslå tiltak for å redusere bruken av engangsplast.
Bakgrunnen for dette arbeidet er EUs såkalte engangsplastdirektiv, som angir en rekke tiltak som medlemslandene må gjennomføre innen 3. juli 2021. Blant disse er omsetningsforbud for enkelte produkter, blant dem bestikk, tallerkener, sugerør og bomullspinner. Dette arbeidet går sin gang og har ikke vært en del av denne arbeidsgruppens mandat. Men direktivet inneholder også krav om at det skal fastsettes mål for forbruksreduksjon på andre typer engangsplast og om utvidet produsentansvar, og det er dette arbeidsgruppen har sett på.
Direktivets artikkel om forbruksreduksjon omfatter drikkebeger og matebeholdere beregnet for umiddelbart konsum. Her pålegges medlemslandene å gjennomføre tiltak for å redusere forbruket i 2026, i forhold til referanseåret 2022. En plan for hvordan dette skal skje skal foreligge neste sommer, og her foreslår altså gruppen en såkalt miljøavtale med næringslivet. I rapporten åpnes det også for at en slik miljøavtale kan omfatte flere plastprodukter, her nevnes blant annet snusbokser, landbruksplast, strips og pakkebånd.
Leder for gruppen har vært Andreas Pihlstrøm, advokat i NHOs næringspolitiske avdeling. Han sier til Kretsløpet at det allerede er oversendt forslag til en intensjonsavtale, men at detaljene i en slik avtale må utformes i forhandlinger med myndighetene. – Skal man sette mål for redusert forbruk må man først vite hva som er dagens forbruk. Det viser seg at det har vi ikke gode data for, det første som må på plass er derfor et tallgrunnlag, sier han.
Pihlstrøm mener det allerede skjer mye positivt på dette området rundt i bedriftene. Han mener derfor det er fullt mulig å oppfylle EU-målene gjennom en frivillig avtale, noe altså en enstemmig arbeidsgruppe stiller seg bak.
Han trekker også fram substitusjon med andre materialer som et viktig virkemiddel. – Men det er viktig at dette ikke bare blir et «problemskifte», altså overgang til et annet materiale med like store miljøutfordringer. Vi har derfor fått Østfoldforskning til å utarbeide en pilot for et substitusjonsverktøy, basert på LCA-analyser. Vi håper dette kan bli et godt verktøy som hjelper oss til å redusere engangsplasten uten å skape nye problemer, sier han.
Pihlstrøm håper Klima- og miljødepartementet raskt vil ta tak i rapporten og gå i dialog med næringslivet, slik at det kan legges en god plan for reduksjon av engangsplast innen EU-fristen 3. juli 2021.
