I en pressemelding fra selskapet heter det at koronapandemien har medført store ekstrakostnader, fordi innsamlingen av kildesortert plast har økt mens folk har holdt seg hjemme. – Hittil i 2020 har kostnader knyttet til innsamlingsstøtten til kommuner og interkommunale selskaper alene økt med 20 millioner.
Dernest kommer betydelige økte kostnader knyttet til transport og sortering. – Lav kronekurs og økte mengder har gitt økte transportkostnader med 15 millioner kroner mer enn de nær 30 millioner som var budsjettert, altså en økning på 47%, heter det. I tillegg er det varslet ytterligere økninger, fordi mye av importen til Norge har stoppet opp. Dermed har transportør varslet at plastemballasjen til gjenvinningsanleggene kan måtte gå som primærtransport.
Også selve gjenvinningen har blitt dyrere. Kapasiteten på sorteringsanlegg i Europa var allerede sprengt og koronakrisen har ytterligere forverret dette. – Og den rekordlave kronekursen har alene økt gjenvinningskostnadene med 23 millioner, opp 30 % fra budsjetterte 78,3 millioner kroner, heter det.
Men hele regningen sendes ikke til myndighetene. – For å møte de økte kostnadene, sendte Grønt Punkt Norge i slutten av mars ut varsel til alle medlemmer om at miljøvederlaget på plast øker med opptil 89 prosent. Dette kommer på toppen av økning iverksatt 1. februar. Den nye prisøkningen trer i kraft først om tre måneder, med etterskuddsvis innbetaling først tre måneder etter dette. Mange norske bedrifter er i en krevende situasjon. De virker å ha godtatt å bidra til det økte spleiselaget, men gir klare signaler på at økningen var meget vanskelig i dagens situasjon, heter det.
Det konkluderes dermed med at krisen har ført til en merkostnad for retursystemet på plastemballasje på nærmere 60 millioner kroner. Det søkes derfor om hjelp fra myndighetene, med 5 millioner i måneden i 12 måneder for å holde returordningen for plastemballasje i gang. I tillegg søkes om en umiddelbar krisehjelp på 5 millioner kroner.
Men problemene startet ikke med koronakrisen. Grønt Punkt Norge har rapportert at materialgjenvinningsandelen for plastemballasje ble 10 % lavere i 2019 enn i 2018, og problemene ser altså ut til å bli enda større i år.
Det er flere årsaker til at 2019 ble et såkalt «annus horribilis» for gjenvinning av plast. – Vi fikk reduksjon i mottak og problemer med eksport til allerede godkjente avtalepartnere og ble nødt til å mellomlagre en del. Dessverre ser vi at utnyttelsesgraden på plasten som ble samlet inn og sortert var noe lavere enn i 2018, sier Røine i en annen pressemelding.
De norske bedriftene som er medlem hos Grønt Punkt Norge sendte rundt 130 000 tonn plastemballasje på markedet i 2019. Av dette ble 40,5 % samlet inn og materialgjenvunnet. Kildesorteringen er fortsatt for dårlig framgår det, mer enn 60 % av plasten fra husholdninger og nær 50 % av plasten fra næringslivet havner fortsatt i feil dunk, heter det.
Men også utnyttelsen av den innsamlede plasten byr på utfordringer. Det aller meste blir sendt til anlegg i Tyskland. – Der klarte de å sortere ut 65,7 % som egnet råstoff til nye plastprodukter. Resten, som er både urenheter, plast som ikke lar seg gjenvinne og i fjor også plast som det ikke var avsetning for, ble energiutnyttet, heter det.
