Pakken ble presentert på en pressekonferanse 29. mai, og omfattet til sammen tiltak for 27 milliarder kroner. Blant de største postene er lønnstilskudd til bedrifter som rammes av krisen og lettelser i formuesskatten for såkalt arbeidende kapital. Men 3,6 milliarder over tre år er altså rettet mot grønn omstilling. – Klimakrisen går ikke over fordi om koronakrisen gjør det, sa finansminister Jan Tore Sanner.
Og mer enn halvparten av disse midlene er det altså Enova som skal forvalte. Innretningen er ikke klar ennå, Stortinget skal jo også si sitt, men regjeringens forslag er at disse pengene skal brukes grønn teknologiutvikling i industrien, maritime næringer og fornybar industri.
Forskningsrådet får penger til en såkalt grønn plattform, disse midlene skal i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA brukes mot bedrifter som utvikler nye klimavennlige løsninger, heter det.
Hva så med de 100 sirkulære millionene? Ifølge en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet skal 40 millioner gå til forskning på sirkulær økonomi, «for å auke kunnskapen om ressurseffektiv avfallshandtering, reduksjon av farleg avfall og sekundære rågifter utan miljøgifter». Regjeringen øker også grunnbevilgningen til miljøinstituttene med 30 millioner kroner, for å kompensere bortfallet av oppdrag fra næringslivet.
Krisepakka inneholdt ikke fem øre til CCS, og på spørsmål om dette tok statsministeren selv ordet og gjorde det klart at det ikke var aktuelt å forsere denne beslutningen. – Her snakker vi om meget store kostnader og historien har vist oss at det kan bli veldig dyrt når den politiske viljen er større enn kunnskapsgrunnlaget, sa hun.
Heller ikke den kriserammede innsamlingen og gjenvinningen av husholdningsplast ble tilgodesett med ekstra midler i den grønne krisepakken.
