Miljødirektoratet har oversendt forslag til ny forskrift om utsortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall til Klima- og miljødepartementet. Disse reglene bør nå fastsettes så raskt som mulig.
Regelendringene er avgjørende for at Norge skal kunne nå EUs bindende mål for materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall. Materialgjenvinningen av avfall må økes betydelig for å nå målene. Det er åpenbart at jo lenger vi venter med å innføre kravene, desto vanskeligere blir dette for oss. Strengt tatt burde krav til utsortering av avfall til materialgjenvinning vært innført for lengst.
Etterlyste dette tidlig
I desember 2014 sendte Norsk Industri, Avfall Norge, Bellona og Naturvernforbundet et felles brev til Klima- og miljødepartementet der vi ba om forskriftskrav til at resirkulerbart avfall skal sorteres ut før energiutnyttelse av restavfall. Et slikt forskriftskrav ville sikre økt materialgjenvinning av fraksjoner som papp og papir, plast og matavfall. Foruten at det intuitivt gir mening å sortere ut avfall som kan materialgjenvinnes viste vi til at EU-kommisjonen på det tidspunktet hadde forslått at 70 % av husholdningsavfall, og lignende næringsavfall, skulle gå til materialgjenvinning. Til slutt ble EU-kravet at 65 % av husholdningsavfallet og lignende næringsavfall skal gå materialgjenvinning, med frist i 2035.
Et generelt krav er tilstrekkelig
Utformingen av de nye forskriftskravene har utvilsomt vært omdiskutert i bransjen. Norsk Industris forslag har vært å kun stille krav om et generelt krav til utsortering både for næringsliv og kommuner. Miljødirektoratet har stått på sitt opprinnelige forslag om et generelt utsorteringskrav for næringslivet og krav til oppnådd utsorteringsgrad for kommuner. Årsakene til vår anbefaling var at direktoratets kostnadsanslag ved tiltaket mer enn halveres og at det tas hensyn til forskjeller mellom kommuner når det gjelder hvor lett det er å oppnå en høy utsorteringsgrad. I tillegg har vi vanskelig å se for oss at kommuner som innfører kildesortering ikke vil gjøre sitt beste for å oppnå høy utsorteringsgrad, uavhengig av om det stilles et prosentkrav. Vi håper fortsatt at Klima- og miljødepartementet vil lande på et generelt krav til utsortering av avfall både for kommuner og virksomheter. Men viktigst er det at forskriften nå fastsettes, slik at bransjen får forutsigbarhet rundt sine rammevilkår i årene fremover.
Flere virkemidler trengs
De nye forskriftskravene til utsortering av avfall som kan materialgjenvinnes vil være grunnmuren i det samlede virkemiddelapparatet som er nødvendig for å øke materialgjenvinningen av avfall. Men for å nå EU-målene er det behov for flere virkemidler som trekker i samme retning. Et eksempel på et slikt virkemiddel kan være å stille krav til at kommunene differensierer innbyggernes avfallsgebyrer på en måte som bidrar til avfallsreduksjon og materialgjenvinning. Det bør også utvikles kvalitetsstandarder for resirkulerte råvarer og bedre informasjon om hvilke materialer og produkter som lar seg materialgjenvinne. Det forventes at EU-kommisjonens fremlegg for ny produktpolitikk våren 2022 vil varsle utvikling av nytt regelverk og standarder som stiller krav til bruk av resirkulert råstoff i produkter, der dette er mulig og hensiktsmessig. I tillegg forventes krav til dokumentasjon av egenskaper som levetid, ombrukbarhet, resirkulerbarhet, etc. Dette er et viktig arbeid som både myndigheter og industri må engasjere seg i.
CO₂-avgift på forbrenning er greit
Vi ønsker også velkommen innføring av en CO2-avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning. I dag er det er en skjevhet på forbrenningsmarkedet, der industrielle samforbrenningsanlegg (dvs. anlegg som produserer energi/damp til industrien) er kvotepliktige – og betaler kvotekostnader, mens kommunale forbrenningsanlegg (som hovedsakelig produserer fjernvarme) ikke er kvotepliktige – og dermed ikke betaler for sine utslipp. Norsk Industri ønsker en utvikling der flesteparten av forbrenningsanleggene i Europa omfattes av kvoteplikten og der forbrenningsanlegg, som evt. faller utenfor kvoteplikten, kan ilegges en CO2-avgift som speiler kvoteprisen. Dette vil gi økt incentiv til å materialgjenvinne avfallet.
Mer aktiv innkjøpspolitikk
Videre må miljøaspektet ved offentlige innkjøp styrkes innen sirkulær økonomi. I dag vektlegges pris på innkjøpstidspunktet ofte for høyt, på bekostning av elementer som kvalitet, innovasjon og miljø. Vi har tatt til orde for at forskrift om offentlige anskaffelser bør endres slik at miljø, alltid skal vektlegges med minst 30 %, og høyere der det er relevant, der dette brukes som tildelingskriterium ved innkjøp.
Endelig er det avgjørende at sirkulær økonomi, og økt materialgjenvinning av avfall, prioriteres høyere i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det er knyttet betydelig markedsrisiko til oppbygging av prosjekter innen sirkulær økonomi og realisering av sirkulære verdikjeder. Det er derfor et klart behov for en større satsning på sirkulær økonomi i Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, der det tilbys risikoavlastning ved utvikling og markedsintroduksjon av teknologi innen sirkulær økonomi.
Målene til økt materialgjenvinning av avfall er ambisiøse. Nye forskriftskrav til utsortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall er et første skritt for å kunne nå målene. Vi ser frem til at forskriften vedtas og til nye virkemidler som gir økt materialgjenvinning – på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
