Forrige fredag var Returkraft igjen oppe i full drift etter ulykken 24. juni 2021. På energigjenvinningsseminaret til Avfall Norge denne uken, fortalte konstituert direktør Lars Erik Harv om hvordan den dramatiske hendelsen ble opplevd og håndtert i organisasjonen.
Selv satt han i møte i administrasjonsdelen av anlegget da det smalt og opplevde at halve taket i møterommet falt ned. – Jeg var helt sikker på at det hadde gått menneskeliv, sa han da han fortalte om hendelsen. Det hadde det heldigvis ikke, men to personer ble alvorlig brannskadet og har fått varig mén.
Harv beskrev uvissheten og skrekken som preget de ansatt som etter hvert samlet seg ute på plassen utenfor anlegget. – Noen var det man medisinsk vil kalle i sjokk. Vi visste ikke hva som hadde skjedd eller hvor våre kolleger var, fortalte han. Etter hvert kom nødetatene til og tok over styringen. To legehelikoptre lettet og reiste i retning Haukeland. Og fortsatt visste man ikke om noen hadde mistet livet.
Eksplosjonen var så kraftig at tak og vegger i tømmehallen ble blåst ut. – Det er ganske store avstander fra vegg til vegg, men kjøreporten i den ene enden av hallen var blåst 40 meter opp i heia, det sier noe om styrken i eksplosjonen, fortalte Harv. Veggelementene i bunkeren var blitt løftet ut av posisjon som følge av eksplosjonen og en bunkervegg hadde fått store skader med avskalling på grunn av varmen. Kranverket var fullstendig ødelagt og det samme var kontrollrommet.
Kollektivt traume
– Men mennesker og organisasjon er likevel det viktigste. To personer ble alvorlig skadet. Vi hadde krisepsykiatri i helgen og uken etter. Dette var like før sommerferien, og da sommeren var over og vi kom tilbake, opplevde vi som ledergruppe at vi hadde et kollektivt traume som organisasjon. Folk var redde. Og sinte – hvordan kunne dette skje? At det kom inn en tankbil med eksplosivt innhold gjennom alle de barrierene vi har? Det ble selvfølgelig pekt på oss i ledelsen. På høsten opplevde vi mistillit som ledergruppe. Det var en kjip ting å oppleve. Det er fair å si at den høsten hadde vi en ikke fungerende organisasjon. Og vi hadde en ledergruppe som fungerte dårlig. I en slik situasjon er det lett å begynne å sparke og hakke på hverandre. Og det gjorde vi. Det var ordentlig dårlig stemning, fortalte Harv.
Rehabilitering av anlegget
Det var altså ikke bare anlegget, men også hele organisasjonen som måtte repareres.
Det ble etablert etablerte en rehabiliteringsorganisasjon for anlegget med egen ekstern prosjektleder og struktur. Dette var en jobb selskapet ikke hadde kompetanse og kapasitet til å gjøre selv. Og det ble også etablert en stor grenseflate mot forsikringsselskapets takstmenn. Takstmennene var på plass i løpet av dag to. Og den eksterne entreprenøren i løpet av et par uker. – Og bare timer etter eksplosjonen tok vi en telefon til Norsk Gjenvinning og sa at dere må ta imot avfallet vårt, fortalte Harv, som var takknemlig for dette samarbeidet som førte til en ekstra travel tid for NG, men også at Returkraft klarte å traktere avfallet som kom, løpende gjennom sommeren og høsten.
– Vi hadde rehabilitering i to faser. De første seks månedene sto vi helt stille. Men fra 13. desember hadde vi etablert en minimumsløsning for kran slik at vi igjen kunne åpne opp.
Og fase to varte fram til forrige fredag. 23. september 2022 var begge kranene på plass og vi var fullt operative. Vi klarte å drifte i rundt ni måneder med en kran, hvor vi var sårbare, men det gikk greit. Det var vanskelig i en tid post korona med en krig i Europa å skaffe de delene vi trengte, men vi kom i mål, sa han.
Rehabilitering av organisasjonen
Men også organisasjonen og tilliten til ledelsen måtte rehabilteres. Og også der er det lagt ned et formidabelt arbeid.
Det ble etablert to grupper; en tiltaksgruppe og en risikogruppe. En stor andel av de ansatte fra alle avdelingene ble invitert inn i disse gruppene, og de fikk ifølge Harv store fullmakter.
– Tiltaksgruppas mandat var å peke på hva som måtte på plass før vi kunne starte opp igjen. Og da snakker vi ikke bare om de tekniske tingene. Men hvordan vi kunne etablere tiltak slik at de ansatte igjen fikk tiltro til at det var trygt å starte opp, sa han. – I tillegg opprettet vi altså en risikogruppe. Vi hadde allerede et ganske etablert risikonettverk som risikovurderte alle områder. Nå skulle alle disse gås opp på nytt igjen. Vi skulle løfte alle steiner. Vi tok inn det siste i risikometodikk, vi leide inn eksterne mennesker for å hjelpe oss i dette, og det er brukt enormt med tid. Og det pågår ennå, fortalte Harv.
Det ble også engasjert ekstern ekspertise for traumebehandling som gjennomførte medisinsk og psykologisk debreaf av alle ansatte, og der kom det ifølge Harv fram mye.
I mai i år ble det etablert et internt prosjekt; Vi-prosjektet.
– Det går på at det ikke handler om meg eller dere, det er oss, det er vi som må fikse dette. Og det har vi repetert til det kjedsommelige, fortalte Harv. På den tiden ble det også gjennomført en stor arbeidsmiljøundersøkelse. Alle ansatte ble intervjuet i 50 minutter.
Noe å lære av dette
Nå er altså Returkraft oppe og går for fullt igjen, og skal vi tro Harv er organisasjonen definitivt på bedringens vei. Arbeidsmiljøundersøkelsen ga positive tilbakemeldinger om at de ansatte nå føler seg sett og hørt. Harv oppsummerte med noen læringspunkter for andre som eventuelt kommer opp i traumatiske situasjoner:
– Når det gjelder anlegget: Knytt til dere ekspertise i en tidlig fase. Ekstern prosjektleder var helt nødvendig hos oss, det var et stort rehabiliteringsprosjekt. Og jobb konstruktivt med forsikringsselskapet. I den innledende fasen har de samme mål som oss, sa han.
Og fortsatte med noen tips til ledelsen:
– Når vi har vært i en sånn situasjon er det dummeste vi kan gjøre, og det er basert på erfaring, å være høy og mørk. Når ting har skjedd som ikke skulle skje på din vakt: Vær ydmyk og lytt. Sørg for involvering. Det er mange spørsmål og mange gode ideer hos de ansatte. Folk har behov for å tømme seg og komme med innspill. Og vær tålmodig. De ansatte kan ha behov for å tømme seg igjen og igjen. Dessuten; Vær synlig og tydelig. Sitt ikke bare inne på kontoret. Og vis tydelig i hvilken retning dere skal. Og samarbeid med styret og eiere.
Han avsluttet med noen læringspunkter for arbeidet i organisasjonen: – Gi hverandre rom til å snakke ut i trygge arenaer. La den enkelte føle seg sett og hørt. Og sørg for fortløpende informasjon, behovet for det er umettelig.
