Miljødirektoratet har fått konsulentselskapet Mepex til å kartlegge hvor mye kunstgress med gummigranulat som er modent for kassering framover og hvilke aktører som håndterer slikt avfall i dag.
Det er registrert 2038 kunstgressbaner i bruk i Norge. Disse brukes i gjennomsnitt litt over 12 år før de byttes ut.
I perioden 2020-2045 anslår Mepex at vi vil få om lag 26 900 tonn kunsgressavfall i Norge, med topper hvert tolvte år på vel 33 100 tonn. Av dette er om lag 52 prosent gummigranulat eller plast.
Det er vanlig at baneeiere som skal bytte ut sine kunstgressbaner inngår en avtale med leverandøren av nytt kunstgress om også å besørge avhending av det gamle gresset. De aller fleste kunstgressleverandører har nå en avtale med danske Re-Match om avfallshåndtering av kunstgress. Re-Match er en dansk bedrift som i mange år har vært den ledende, spesialiserte aktøren for avfallsbehandling av norske kunstgressbaner. Siden 2021 har også norske TeBe Sport og Green Recycling tatt imot kunstgressbaner for avfallsbehandling. Alle tre aktører separerer sand og gummigranulat fra kunstgressmattene. Der komponentene har god funksjonsverdi kan de ombrukes. Mer slitt kunstgress materialgjenvinnes, energigjenvinnes eller deponeres.
– Vi har ikke god oversikt over hvor mye kassert kunstgress som leveres til avfallsaktører som ikke er spesialiserte på kunstgress. Dette er fordi kunstgress sjeldent registreres som en egen avfallstype hos disse aktørene, slik at data ikke er tilgjengelig, skriver Mepex i rapporten.
Det er vanskelig å kartlegge omfanget av jordmasser og andre masser som ligger under eller ved kunstgressbaner og som forurenses av gummigranulat. Entreprenørene Mepex har vært i kontakt med oppgir at granulatet ofte støvsuges opp. Massene som støvsuges opp blir anslått til å bestå av om lag 1/3 gummigranulat og av 2/3 jord, sand og annet materiale. Én aktør har anslått at det oppstår rundt 100 tonn slikt avfall fra en 11er-bane.
Andre aktører velger å fjerne massene i sin helhet og legge disse på deponi. Aktører som velger en slik løsning, begrunner det med at støvsuging ikke får med seg alt granulatet. En aktør har anslått at det fra et enkelt prosjekt er i størrelsesorden 3-400 tonn.
– I kontakt med ulike deponier får vi opplyst at de foretar en basiskarakterisering av massene de mottar. Om massene inneholder under 5 vektprosent gummigranulat antas de trygge å deponere med hensyn til brannfare, skriver Mepex.
