Fristen for å uttale seg om den nye batteriforskriften nærmer seg

EUs nye batteriforordning skal tas inn i norsk lovverk, og Miljødirektoratet har derfor sendt forslag til en ny batteriforskrift på høring. Fristen for å gi innspill er 25. august.

Når en forordning fra EU skal tas inn i landenes regelverk, er det som kjent ikke rom for så mange krumspring. Slik er det med batteriforordningen også. I høringen legges det derfor liten vekt på de reglene som må innføres ordrett fra forordningen. Men på noen punkter er det en viss fleksibilitet som hovedsakelig går ut på at enkeltland kan innføre strengere regler – som for eksempel å fastsette mer ambisiøse innsamlingsmål for kasserte batterier.

Krav om bruk av sekundære råvarer

På enkelte punkter berører forordningen vår bransje direkte. Den stiller blant annet krav til minimum andel materialgjenvunnet kobolt, litium og nikkel i batterier til lette kjøretøy, elbilbatterier, startbatterier og industrielle batterier og at andelen som inngår dokumenteres. Slikt materialgjenvunnet råvare kan komme både fra avfallsbehandling av kasserte batterier, og fra avfall fra batteriproduksjon.

Direktoratet mener at disse kravene gir forutsigbare rammevilkår som legger til rette for utvikling av kostnadseffektive løsninger som kan forsyne batteriproduksjonen med materialgjenvunnet råvare. – Vi forventer at dette vil gi økte inntekter for gjenvinningsaktørene. Dersom etterspørselen etter sekundære råmaterialer ikke møtes med en tilsvarende økning i tilbudet, vil prisen på materialgjenvunnet metall og dermed kostnadene ved produksjon av batterier øke, står det å lese i høringsnotatet.

Krav til ombruk av batterier

Ombruk av batterier er også omfattet av forordningen. Den krever ordninger og prosedyrer som markedsaktørene skal følge for å sikre at batterier som bringes i omsetning samsvarer med kravene. Og aktører som bringer i omsetning batterier som har gjennomgått en ombruksoperasjon, med unntak av direkte ombruk til samme formål, er også omfattet av kravene til markedsaktører.

Slike ombruksaktører som bringer batterier i omsetning på nytt, blir sett på som fabrikanter av batterier og får en rekke krav som de må kjenne til. Disse omfatter:

  • Krav til teknisk dokumentasjon, kvalitetssikring, ytelsestesting og sikkerhet.
  • Ombruk av batterier til stasjonære energilagringssystemer krever ny gjennomgang av teknisk dokumentasjon.
  • Alle batterier som bringes i omsetning på ny skal ha ny merking i tråd med artikkel 13.
  • Ny samsvarsvurdering i tråd med forordningens artikkel 17 punkt 3.
  • Ombruksaktører må være medlem i et produsentansvarsselskap.
  • Ombruksaktører må kunne dokumentere at batterier har gått gjennom en helsesjekk som bekrefter at batteriets ytelse er relevant for bruken.
  • Krav til kontrakt eller faktura ved salg.
  • Slike batterier er unntatt fra kravet om dokumentasjon av karbonfotavtrykk, innhold av sekundær råvare og krav til ytelse og varighet.

Formålet med det nye regelverket er å gi høyere kvalitet på batterier, redusere miljø- og sosiale problemer i hele verdikjeden for batterier, gi mer effektive og sikrere batterier og stimulere en sirkulær økonomi for batterier med lavere utslipp over livsløpet.

Nye krav til utvidet produsentansvar

Batteriforordningen stiller også enkelte nye krav til utvidet produsentansvar for produsenter av batterier som bringes i omsetning i Norge. Norge har produsentansvar for batterier i dag og dagens ordning er i hovedsak beholdt, selv om måten enkelte krav er omtalt i forordningen nyanserer eksisterende krav. Den største endringen er at krav som i dagens regelverk stilles til produsentansvarsselskapene i større grad stilles direkte til produsent.

I høringen bes også høringsinstansene ta stilling til om det bør være krav om at produsentansvarsselskaper skal ha non-profit som formål. Selv om direktoratet i andre sammenhenger har anbefalt innføring av et slikt krav, har de i denne høringen ikke falt ned på en klar anbefaling.

– Markedet som produsentansvarsselskapene opererer i, er skapt av myndighetene som følge av offentlig regulering. Konkurranse i markedet kan i prinsippet være kostnadseffektivt. På den andre siden vil konkurranse med profitt som et av målene for selskapene kunne føre til et hardere press for å hente avfallet der det er rimeligst å samle inn. En slik organisering kan være ineffektivt for måloppnåelsen i ordningene som helhet, står det i høringsnotatet. Og videre:

– Kommersielle selskap skal holde kostnadene så lave som mulig og har plikt til det overfor styret og aksjonærer. Det kan argumenteres for at dette skaper stort press på kostnader, som kan gå utover måloppnåelsen i ordningene. Konkurransemotivasjonen i non-profit selskap er trolig å redusere kostnadene til medlemmene mest mulig f.eks. gjennom stordriftsfordeler. Siden selskapet ofte er eid av noen av medlemmene er det sammenfallende interesser mellom produsenter og selskap. Vi er kjent med at det er sterkt press i non-profit selskapene for å ha lave vederlag og det er uklart for oss om dette presset i praksis tilsvarer presset om profitt i de kommersielle selskapene.

Direktoratet har derfor valgt å høre to alternativer hvor alternativ A lyder: «Miljødirektoratet foreslår i alternativ A en bestemmelse i batteriforskriften om at produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet eller overføres overskudd til morselskap eller underselskaper.». Og alternativ B lyder: «Miljødirektoratet foreslår i alternativ B å ikke stille krav om at produsentansvarsselskapene må være uten økonomisk formål. Vi foreslår i dette alternativet ingen regulering av selskapenes formål

Utvalgte temaer i høringen

Direktoratet ber i høringen spesielt om innspill på enkelte tema der det er en fleksibilitet for hvordan kravene gjennomføres i batteriforskriften, men det er også mulig å sende generelle innspill til høringen. Dette er temaene som nevnes spesielt:

  • Krav til språk for informasjon mot publikum og teknisk dokumentasjon.
  • Områder innenfor produsentansvar som kan egne seg for tredjepartsverifikasjoner.
  • Hvordan differensiering av vederlag for produsentansvar kan utformes og om hvordan enhetlig praksis mellom produsentansvarsselskap kan ivaretas.
  • Om det bør være krav til at produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål.
  • Om innsamlingskrav til bærbare batterier bør være dagens krav på 65 prosent eller om forordningens krav på 73 prosent bør innføres allerede 18. august 2025.

Fristen for å sende inn høringsinnspill er som nevnt 25. august.

Høringsdokumentene finner du her.

Les også: Ny ambisiøs batteriforordning vedtatt i EU

Skroll til toppen