Det finnes løsninger – i kompetanse, samarbeid og standarder. Stemningsrapport fra Årskonferansen 2024
Nancy Strand satte utviklingen i bransjen i perspektiv da hun ledet avslutningssesjonen på Årskonferansen. – Det ble sagt på KI-seansen på Trashtek-scenen, at man har lett for å overvurdere teknologi på kort sikt, la oss si tre år, og så undervurderer man hvor mye som skjer på ti år. Og der føler jeg at vi er litt nå, sa hun.
– Og det fikk meg til å tenke: Hvilke tre år og ti år er det vi snakker om? Hvis noen entusiastisk sier til meg nå at avfall er jo en ressurs, da tenker jeg at det har vi sagt i 20 år, så det vet vi, det har vi etablert. Men det som har skjedd i de årene jeg har vært i bransjen er at vi tidligere sa at avfall var et problem. Alle reguleringer var innstilt på at avfall var et problem. Og så ble det ressurser, og vi måtte utnytte ressursene på best mulig måte. Men nå er det verdiskapingen som står i høysetet. Den utviklingen har gått på disse årene.
– Så da er det jo morsomt å tenke seg, i lys av den utviklingen som har skjedd, hvordan ser perspektivet ut når vi går mot 2050? Det kommer mye ny lovgivning og mye er allerede iverksatt. Tenk dere da, at med et sirkulært samfunnsoppdrag som vi har snakket mye om i dag, kommer dette bare til å akselerere. Ikke bare den teknologiske utviklingen kommer til å akselerere, men rammevilkårene, måten samfunnet ser på ressurser, og kravene til hvordan vi forvalter ressursene, kommer til å øke tilsvarene, fortsatte hun.
CICERO-direktør Kristin Halvorsen var den som fikk sette den endelige sluttstreken for årets konferanse. Hennes perspektiv var også fram til 2050 – når vi skal ha kuttet 90-95 prosent av de ca 50 millionene tonn CO2 vi slipper ut i dag. Og istedenfor å legge vekt på hva som skal kuttes, trakk hun fram hvilke utslipp vi må fortsette å ha, altså hva skal være de 5-10 prosentene vi ikke kan kutte.
– En sektor vi må regne med at skal ha utslipp, er de som skal produsere mat, for det handler om biologiske prosesser. Og så kommer det til å være noe olje og gass. Og når de har fått sitt, er det nesten ikke noe igjen. Det gjør at vi må tenke mye mer offensivt om alt som er mulig å sirkulere, sa hun.
Halvorsen satt i Klimautvalget 2050 som har et stort kapittel om sirkulærøkonomi i sin rapport, og hun nevnte at arbeidet i utvalget gjorde at hun ble klar over at det grønne skiftet også krever mange råstoffer vi har mangel på, og at vi må ha en helt annen bevissthet på hvordan vi bruker ressurser framover.
– Vårt utvalg hadde noen helt klare anbefalinger. For det første må vi tenke helt eksistensielt nytt rundt økonomisk vekst, det kan ikke bare handle om mer forbruk. Og vi må gå igjennom skattesystemet for å se at vi har de rette insentiver slik at man oppmuntrer til gjenvinning og gjenbruk på alt. Så må det gå an å måle hva som er en sirkulær økonomi. Og vi må samarbeide med landene rundt oss, med EU. Og ikke minst: Alt som dreier seg om offentlig anbud må inn i gode standardiserte systemer. Men jeg tror at det aller viktigste er at de som er i det politiske lederskapet til enhver tid ikke lager usikkerhet om hvor vi skal. For hvis alle næringslivsaktører vet at vi skal til et nullutslipssamfunn i 2050, da vet alle hva de skal forholde seg til, sa hun, og avsluttet med følgende utsagn:
– Dere er jo gullnæringen i Norge. En utrolig viktig brikke i kanskje den største omstillingen vi skal gjennomføre: Det er mulig å bruke både kompetanse, energi, skaperkraft og tjene penger på den omstillingen vi skal igjennom, og dere sitter egentlig med nøkkelen til det.
Med de ordene og takk for i år fra arrangørene i Avf…, unnskyld, Sirk Norge, kunne konferansedeltakerne reise hjem med noe av det følgende og en del annet i minneboka:
Foredrag og presentasjoner:
Åpningstale: Erna Solberg framhevet forskrifter, kartlegging av barrierer og kompetanse som det som skal til for å komme nærmere en sirkulær økonomi. – For kompetanse er sannsynligvis nøkkelen til å finne mer av disse løsningene fremover. Så jeg regner med at vi får gode innspill og offensive krav fra dere i årene som kommer. Dere må bidra til det arbeidet som skal gjøres for å gjøre både oss politikere, men også hele embetsverket og andre, mer kompetente til å finne de gode løsningene, sa hun.
Skandinavisk panelsamtale: Morten Østergaard, Erna Solberg, Ingvild Kjerkol, Mattias Philipsson
Teknologiscene: På Trashtech Corner ble ny teknologi og innovasjon presentert. Her åpning av scenen ved Heidi Hopstock fra Sirk Norge og Øyvind Moen i Franzefoss Gjenvinning.
Kristin Halvorsen i Cicero og Nancy Strand, enn så lenge i Sirk Norge.
Plastløsning: Norsk Gjenvinning Downstreams Synnøve Daltveit presenterte en løsning for hvordan kommuner og IKSer kan løse utsorteringen av plast uten å bygge egne anlegg.
Linköping: Tony Borg fra Tekniska Verken viste hvor det nye ettersorteringsanlegget deres skal ligge.
Nytt tekstilkrav: Kristin Hareide fra Fretex listet disse tre punktene som det viktigste fra hennes foredrag om utsortering av tekstil: Tekstiler til ombruk er ikke en del av tekstilavfallet, dersom man behandler det som søppel, blir det søppel. Og Fretex kan være en del av løsningen.
Sirkulær plastøkonomi: Det er mulig å gjøre det norske plastsystemet 70 prosent sirkulært mot ca 20 prosent i dag, og det er også mulig å oppfylle Parisavtalen og komme seg til netto null. Det kommer riktignok til å ta en stund, men vi har en oppskrift for å gjøre det, sa Cecilie Lind og viste til synteserapporten som Systemiq har utarbeidet for Handelens Miljøfond.
Pant på elektronikk: Ine Opseth er bærekraftsjef i Power. Hun la ikke skjul på at selskaper som Power lever av forbrukermentalitet, og hun ivret for at folk skal bytte ut telefonen sin så ofte som mulig. Dette premierer Power med en pant på den gamle telefonen og dermed får andre kunder mulighet til å kjøpe nesten nye telefoner brukt. Men etter tre år med denne ordningen er erfaringen at det tar tid å endre holdninger og at gjenbruk av elektronikk er komplekst. Likevel har verken hun eller selskapet tenkt å gi seg med det.
Sirkulære hvitevarer: Selskapet Norsk Ombruk har spesialisert seg på ombruk av hvitevarer og har eksistert i ti år. Daglig leder Jean René Skjelbred opplevde en stor oppsving i selskapets nettbutikk da den ble slått sammen med Elkjøps nettbutikk for et år siden.
Friluftsklær: – Innen 2029, når vi er hundre år, skal vi være et selskap uten et miljømessig fotavtrykk, sa administrerende direktør i Norrøna, Jørgen Jørgensen, og forklarte at selskapet har definert dette i ti hovedmål, hvor et av dem er zero waste. – Det handler om at ingen nye eller gamle Norrønaprodukter skal bli kastet, sa han.
Reparerbare klær: – Tenk så kult om vi kunne gå fra et samfunn hvor vi har 50 T-skjorter i skapet til å ha en. Eller ti da, for å være litt mer realistisk, sa Jo Egil Tobiassen i Northern Playground. Hans forretningskonsept går ut på å lage få, men dyre klær som varer lenge og er lagd for å repareres. Utgifter til markedsføring, overproduksjon og mellomledd kuttes ut.
Avfallsforbrenningens rolle i sirkulærøkonomien: De var kanskje ikke så uenige som det kunne framstå. Ingen mente vel at vi skal brenne «rått og røti», som Irene Vik uttrykte det, men da Anderas Gillund uttrykte ubehag over informasjonsfilmen som ble vist om avfallsforbrenning og fjernvarme og sa at han fikk assosiasjoner til gamle dagers tobakksreklame, ble det klart at det var et visst sprik i meningene om avfallsforbrenningens berettigelse. Fra venstre moderator Kåre Fostervold, Andreas Gillund (VESAR), Egil Lorentzen (Norsk Gjenvinning), Jon Iver Bakken (Hafslund) og Irene Vik (Norsk Fjernvarme).
REdu: Godt besøk på TrashTech Corner da REdu-prosjektet ble presentert.
Avslutning: Kristin Halvorsen fikk siste ord.
Utstillingen:
Standen til Kirkens Bymisjon ble kåret til årets beste. Daglig leder Hege Stenmark kunne fortelle at det var første gang de hadde stand på denne konferansen. De hadde med seg tekstiler som hadde kommet til innsamlingsboksene deres og som de har sortert, både second hand-plagg og redesignede produkter. – Kirkens Bymisjon har jo veldig mange sosiale tiltak som blant annet omfatter arbeidstrening for tidligere rusmisbrukere og innvandrere som sliter med språk. Og vi har med oss ting hit som brukerne har laget på disse tiltakene, sier hun og viser fram forklær laget av kasserte olabukser. På standen kunne man også se bilder fra virksomheten. – Vi har et stort lager på 1500 kvadratmeter i Drammen, hvor vi samler tekstilene og sorterer dem. Og vi har avtale med Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, og samler inn tekstilavfall på alle deres gjenvinningsstasjoner. Det har vi holdt på med siden i februar i fjor, da det startet som et pilotprosjekt. Og nå har RfD bestemt seg for å fortsette. Så i år har vi reddet ut 225 tonn fra restavfallet, tekstiler som ellers hadde gått til forbrenning, og sortert det til ombruk, materialgjenvinning og forbrenning. Og vi planlegger å selge ferdig sorterte tekstiler til andre som ønsker å vokse på gjenbruk i Norge. For i dag må de fleste gå til sorteringsanlegg i utlandet, forteller hun.
På PolymerTrade sin stand kunne man teste seg selv i plastfraksjongjenkjenning – for de som er gode på å se forskjell på PE og HDPE og PET og PP og you name it. – Litt av vår spesialitet er å vite hvilket plastmateriale som kan gå til gjenvinning hvor. Ofte er det ikke så lett for en innsamler å få et helt trailerlass av hvert enkelt materiale, og det som er en del av vår kunnskap og knowhow er at vi kan sette sammen et lass av forskjellige materialer til en som kan bruke det. For alle kan ikke bruke alt, men de fleste materialer finnes det en gjenvinningsløsning på, du må bare vite hva du kan kombinere for å få fornuftig økonomi i et lass, sier Per Haakonsen som leder dette firmaet. Han forteller at varene selges til Litauen, Polen, Danmark, Sverige og av og til Tyskland og Nederland. – Så har vi jo planer om å flytte sorteringen hjem til Norge. Vi legger opp til at i løpet av 2026 skal vi ha et sorteringsanlegg i gang i Norge. Det blir sortering i en kombinasjon av NIR-teknologi og robotsortering. Per i dag finnes begge disse teknologiene, men det er vel ingen som har kombinert det på en god måte i Norge. Vi skal ikke sortere husholdningsplast, men vi ønsker å ta tak i all den andre blandete plasten, sier han og holder tilbake opplysningene om hvor dette er planlagt å komme. Men han tror det kan offentliggjøres i løpet av kort tid.
Alles Miljø ble plukket ut som en av tre finalister for beste stand. Og for to år siden gikk de helt til topps i den konkurransen. I år var temaet på standen kunstnerisk, og de kalte standen for Alles Galleri. Martin Nordal og hans kolleger møter konferansedeltakerne i malingsflekkede forklær. – Vi må vise at vi er kreative, at vi tilbyr kreative løsninger, sier han og forteller at de forhandler utstyr og tilbyr service til renovasjon og gjenvinning. – Vi driver først og fremst med komprimerende løsninger for papp, plast, restavfall og EPS, men også bunntømte konteinerløsninger og annet, forteller Nordal. Firmaet har hovedkontor i Stokke i Vestfold, men server kunder over hele landet.
Blant de tingene Metrotek leverer var Bent Lundgren ivrig på å vise fram løsninger som kan være aktuelle for renovasjonsbiler. Det første han trakk fram var et automatisk brannslukkesystem for bruk i motorrom. – Det er et frittstående system som ikke er koblet til noe i motoren. En detektorslange oppdager varme, den smelter på 170 grader og utløser systemet som slukker eller forsinker brannen ved hjelp av damp som fortrenger oksygen i motorrommet og kjøler ned motoren, fortale han. Lundborg viste også et kamerasystem som viser omgivelsene rundt bilen i 360 grader og varsler om det er personer i umiddelbar nærhet. Dessuten både spesialbelysning for arbeid i mørke og som ikke sjenerer omgivelsene, støytilpasset ryggevarsler og alkolås.
Sindre Hauen kunne fortelle at det nye robotsorteringsanlegget i Bjorstaddalen (omtalt i Kretsløpet nr 3 i år) nå er ferdig bygget. – Vi har bygd verdens første fabrikk som skal sortere restavfall fra husholdninger med AI-teknologi. Den fyrer vi i gang i november. Nå driver vi og lærer opp folk, og vi lærer opp robotene til å plukke de riktige fraksjonene, sier han. Men han har flere ting på tegneblokka for anlegget utenfor Skien, og letter litt på sløret for en av dem: Vi skal bygge en fabrikk som kan håndtere finstoff. Det er teknologi som er kjent, men den er ikke tatt med til Norge hittil. Den fabrikken skal håndtere rundt 100 000 tonn i året. Fabrikken skal sortere ut alt det som ikke skal være der, og som gjør at det blir en dårlig forbrenningsfraksjon. Så vi tar ut tungmetaller og forurensninger, og får tilbake en forbrenningsfraksjon, eller en fraksjon som vi kan omgjøre til karbon, for eksempel, sier han. Men så vil han ikke utdype noe mer om det. Her er det altså spennende ting i kjømda og den som venter får se.
Noen produkter var for store til å bli vist innendørs.
Noen produkter var for store til å bli vist innendørs.
EnviroPac hadde en stor stand
Sosialt:
Lunsjen ble servert i utstillingshallen
Afterwork
Essential Blocks Slider Subtitle
Runar trenger litt påfyll
Prisutdelinger, her prisen for Årets utstiller. Underholdningen sto Heine Totland for, godt hjulpet av Roger Allan Ivin på kontrabass og Karianne Kjærnes på vokal.
