Norge har mer enn over 1100 tunneler, og noen av de lengste undersjøiske tunnelene i verden. Mange tunneler isoleres med plast. Nå er norsk teknologi med på å redusere plastbruken i tunnelløp.
Med over 800 kilometer av landets veier i tunnelløp, går det med mye plast når tunnelene skal kles med vannsikringsmembraner. For å redusere miljøavtrykket i bransjen har Telemarksbaserte Oldroyd utviklet en membranteknologi som gjør det mulig å bruke resirkulert plast i disse membranene, uten at kvaliteten forringes eller holdbarheten reduseres.
– Teknologien gjør det mulig for oss å produsere en én millimeter tykk membran i opptil fem ulike lag, forklarer Linda A. Celin, daglig leder i Oldroyd.
Og det er i disse lagene at membranens hemmelighet ligger. I det såkalte midtsjiktet, altså i de midterste lagene i flerlagsmembraenen, bruker Oldroyd nemlig resirkulert plast. Teknologien gjør at de kan legge midtsjiktet presist mellom to lag, og slik kan de bestemme nøyaktig hvor mye resirkluert materiale de bruker i membranen.
Erstatter mer enn 500 tonn plast med resirkulert plast
Selv om man kun tar for seg tunnel-delen av bransjen, er det snakk om enorme volum plast. For å illustrere dette, byr Celin på følgende eksempel fra et tunnelprosjekt langs E39 på Vestlandet, mellom Stavanger og Bergen:
– På denne strekningen er det en del tunneler, og bare på dette ene prosjektet er det snakk om cirka én million tunnelkvadratmeter membran, noe som tilsvarer mer enn 2000 tonn med plast. Her kan vi tilsette mer enn 500 tonn med postkonsumerplast, sier Celin.
Med postkonsumerplast mener hun plast som egentlig er ment å være «brukt opp» når sluttbrukeren er ferdig med den, for eksempel plastemballasjen som kildesorteres i norske hjem.
– Så lenge markedet vil ha produkter med gjenbruksplast, kan Oldroyd ta unna store mengder postkonsumerplast, i tillegg til resirkulerbar plast fra havnæringen, i form av ting som merder og tau. Potensialet for bruk av resirkulert plast i bygg- og anleggsbransjen er formidabelt, sier Celin.
Overraskende enkelt og ubyråkratisk
I fjor høst bestemte Oldroyd seg for å søke Handelens Miljøfond om støtte. Selskapet fikk tildelt fem millioner kroner over en periode på tre år, og de er allerede godt i gang med investeringene. Celin forteller at midlene har gjort at selskapet kunne fremskynde innkjøpet av nytt produksjonsutstyr og sette i gang med utviklingen av nytt tilbehør.
– Handelens Miljøfond har betydd veldig mye for oss. Vi har investert i flere fantastiske maskiner, som blant annet produserer tilbehør av gjenvunnet havplast eller postkonsumerplast, sier Celin.
– Det er så viktig med aktører som Oldroyd som ser potensialet for å kutte plast i egen bransje. I Norge kaster vi 540 000 tonn med plast hvert år, og langt mer ligger i installasjoner som tunneler, som potensielt fremtidig plastavfall. Å få denne plasten tilbake inn i kretsløpet er helt sentralt, og vi ønsker oss flere søknader fra bygg- og anleggsbransjen, sier Eirik Oland, fungerende daglig leder i Handelens Miljøfond, som fra og med 1. september lyser ut 110 nye millioner til prosjekter som tar tak i plastens miljøproblemer.
Les mer om Handelens Miljøfond og hvordan du kan søke om midler her: Søk støtte for økt bruk av resirkulert plast.
Like god kvalitet
Selv om resirkulerte materialer alltid vil miste noen av egenskapene sine sammenlignet med jomfruelige materialer, gjør Oldroyds teknologi det mulig å «bygge inn» det resirkulerte materialet uten at det går på bekostning av kvaliteten. Ved å lukke den resirkulerte plasten inn mellom to yttersjikt av jomfruelig plast, sørger de for membranens egenskaper er like gode som om den var produsert utelukkende av jomfruelig materiale.
– I dag tilsetter vi ti prosent resirkulert plast, men vi mener at vi kan tilsette 20 prosent uten at membranen blir dårligere av den grunn, sier Celin.
Strenge tester og krav
Det finnes strenge regler for hvor stor andel av plasten som kan være resirkulert, og membranen må gjennom omfattende testing før den godkjennes. Oldroyd jobber derfor kontinuerlig for å overbevise myndighetene om å teste nye produkter for å se nøyaktig hvor stor andel resirkulert plast som kan benyttes uten at membranens egenskaper forringes.
– Det er ikke noe i veien for at mer av den ferdige membranen kan være resirkulert enn det som er tilfelle i dag, men det må økes gradvis og testes grundig før vi vet nøyaktig hvor mye, sier Celin.
Oldroyd selv tester mange av sine produkter i laboratorier i Sverige. Der er kravet at membraner brukt i tunneler skal kunne vare i 120 år, og selv om kravet her i Norge er en del lavere, viser testene at Oldroyds membranprodukter tilfredsstiller selv de strenge svenske kravene.
Må resirkulere mer lokalt
Oldroyd ønsker å handle plasten de bruker så lokalt som mulig og har blant annet testet ut pellets laget av husholdningsplast fra IVAR-anlegget i Ryfylke i Rogaland.
– Vi ser at kvaliteten på plastpellets fra norske leverandører begynner å bli veldig bra. Det vi har fått fra IVAR-anlegget er absolutt godt nok til at vi kan bruke det i flere av våre produkter, forteller Celin.
Hun mener bransjen bør sette seg som mål at så mye som mulig av plasten vi bruker her i landet kan resirkuleres lokalt.
– Det er et enormt potensiale for å bruke mer resirkulert plast i bygg- og anleggsbransjen. Da trenger vi flere resirkuleringsanlegg, som IVAR-anlegget. Her er produksjonen veldig automatisert, og vi får tilgang på resirkulert plast i form av små pellets, som er det vi trenger for å produsere våre membraner, forklarer Celin.
Kildesortering er ikke forgjeves
Mange tror ikke det spiller noen rolle om de resirkulerer plastavfallet sitt hjemme, at det bare sendes til Tyskland for å brennes uansett.
– Det stemmer ikke, det nytter. Det spiller faktisk en rolle, og vi er altså en av leverandørene som bruker om igjen plasten som kastes, både i norske hjem og i for eksempel havnæringen, sier hun.
Etter hvert som kundene blir mer bevisst og stiller høyere krav til miljøfotavtrykket i produktene som benyttes, vil også leverandørene måtte innfri disse kravene. Derfor tror Celin det er viktig å informere om at det nytter, at det er mulig å gjenvinne og bruke disse plastproduktene om igjen.
– Konsumenter må aldri miste troen på at kildesortering er verdt innsatsen. Uten tilgjengelig resirkulert råvare kan ikke selskaper bytte ut jomfruelig plast med resirkulert, og vi går glipp av en enorm mulighet til å redusere plastbruken. Takket være dem som kildesorterer i dag kan Oldroyd kutte plastbruken i norske tunnelprosjekter drastisk, sier Oland.
Celin forteller at det er viktig for Oldroyd at også produktene de selv produserer skal være mulig å gjenbruke. Derfor kan alle deres membraner resirkuleres i sin helhet.
– Det betyr at når en tunnel for eksempel rehabiliteres i løpet av de 120 årene membranen er ment å holde, kan den plukkes ned, resirkuleres og brukes om igjen, for eksempel i midtsjiktet i nye tunnelmembraner.
Bli med på resirk-toget
Hun oppfordrer flere aktører med relevante prosjekter til å søke Handelens Miljøfond om støtte. Hennes beste råd er å bruke tid på søknaden og sørge for at du beskriver prosjektet eller produktet så godt som mulig.
– Forklar heller for mye enn for lite, slik at du får tydelig frem hva ideen din er, hva du ønsker å gjøre, hvor mye det vil koste, hvor lang tid du skal bruke og hvorfor du mener det er gjennomførbart, avslutter hun.
Har du en god idè som kan passe formålet til Handelens Miljøfond? 1. september lyser fondet ut midler igjen – les mer om hvordan du søker her.
