EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har besluttet å åpne en formell gransking av planlagte unntak fra en særavgift på avfallsforbrenning og en CO2-avgift på prosessindustrien for utslipp som allerede er omfattet av det europeiske kvotehandelssystemet (ETS). ESA er i tvil om tiltakene er i tråd med statsstøtteregler etter EØS-avtalen.
Det opplyser ESA i en pressemelding.
ETS er et cap-and-trade-system som får forurensere til å betale for sine klimagassutslipp, bidrar til å redusere utslippene og genererer inntekter for å finansiere den grønne omstillingen i EUs medlemsland, pluss Island, Liechtenstein og Norge.
Norske myndigheter innførte i januar 2022 en særavgift på avfallsforbrenning for å inkludere kostnadene ved sektorens CO2-utslipp. Norge ønsker å innføre et totalt fritak fra særavgiften for aktiviteter som omfattes av ETS da det hevder at det å være underlagt både en karbonpris gjennom ETS og en avgift på utslipp gjennom særavgiften utgjør en dobbel karbonkostnadsbelastning.
For avfallsforbrenning gjelder det som kjent de tre anleggene Frevar, Sarpsborg Avfallsenergi og Borregaard som produserer damp til industri og derfor regnes som såkalte samforbrenningsanlegg. Frevar og SAE gikk for et års tid siden til søksmål mot Staten fordi de mente klassifiseringen av dem som kvotepliktig var feil. De fikk ikke medhold i tingretten for dette, men saken er anket til lagmannsretten.
Det andre tiltaket gjelder et forslag om å innføre CO2-avgift på naturgass og flytende petroleumsgass (LPG) som brukes i kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (foredlingsindustrien). I likhet med tiltaket ovenfor planlegger myndighetene å inkludere fritak fra avgiften for aktiviteter som allerede er omfattet av ETS.
Kort sagt er formålet med begge tiltakene, som ble meldt til ESA 29. februar, å unngå at utslipp og aktiviteter som allerede er omfattet av klimakvoteloven er underlagt en dobbeltregulering. Norske myndigheter hevder at den påståtte dobbeltreguleringen vil øke kostnadene for de berørte foretakene, uten å føre til ytterligere utslippsreduksjoner.
Norske myndigheter innførte fra nyttår betydelig redusert forbrenningsavgift for de tre kvotepliktige avfallsforbrenningsanleggene. En slik forskjellsbehandling mellom disse anleggene og de ordinære avfallsforbrenningsanleggene var avhengig av endringer i den såkalte gruppeunntaksforordningen. Denne forordningen sier noe om hvilke tiltak som er forhåndsgodkjent av ESA, og som derfor anses som forenlig støtte.
Seksjonssjef Ole Vincent Jebsen i Skatteetaten opplyste tidligere i år til Kretsløpet at endringene i gruppeunntaksforordningen ble gjennomført i norsk rett i ved forskrift 8. desember 2023, og Finansdepartementet fastsatte den 19. desember at differensiert avgift på forbrenning av avfall skulle tre i kraft fra 1. januar i år. Når det gjelder innføring av rent fritak for avgiften for kvotepliktig utslipp, fikk Kretsløpet opplyst at det pågikk dialog mellom ESA og Finansdepartementet.
I sine foreløpige funn konkluderer ESA med at begge tiltakene ser ut til å utgjøre statsstøtte. Dessuten har ESA ennå ikke mottatt argumenter knyttet til tiltakenes forenlighet med EØS-avtalens virkemåte. Det opplyser ESA i pressemeldingen.
Beslutningen om å åpne en formell etterforskningsprosedyre berører ikke ESAs endelige avgjørelse.
ESA ber norske myndigheter komme med sine kommentarer og gi opplysninger for vurderingen i lys av statsstøtteregler. Andre interesserte parter oppfordres også til å sende inn sine kommentarer.
Les også:
Statsbudsjettet: Regjeringen fortsetter opptrappingen av avgiften på avfallsforbrenning
Forbrenningsavgiften lik for alle inntil videre
Frevar og Sarpsborg Avfallsenergi til sak mot Staten
Frevar anker dommen om kvoteplikten
Frevars ankesak om kvoteplikt utsettes
