Matsvinnloven som var på høring rundt årsskiftet er nå vedtatt. Den vil bli gjeldende «fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid», opplyses det på Stortingets nettside.
I Stortingets møte 27. mai 2025 ble lov om forebygging og reduksjon av matsvinn (matsvinnloven) vedtatt.
Formålet med loven er å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.
Loven gjelder for virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler på norsk landterritorium. Så vil det etter hvert komme forskrifter som definerer hva som er matsvinn etter denne loven.
Loven slår fast at alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal gjennomføre følgende tiltak i egen virksomhet for å forebygge og redusere matsvinn:
- a. kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet,
- b. utarbeide en tiltaksplan for å forebygge og redusere matsvinnet basert på kartlegginger og vurderinger etter bokstav a,
- c. iverksette egnede tiltak i henhold til tiltaksplan etter bokstav b.
Tiltakene skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse og art, konteksten virksomheten skjer innenfor, og risikoen for at matsvinn ikke forebygges eller reduseres under de betingelsene virksomheten opererer innenfor.
Donering og nedprising
For å forebygge og redusere matsvinn skal virksomheter som produserer eller omsetter næringsmidler, iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler der det er forholdsmessig ut fra virksomhetenes art og størrelse, transportmuligheter og tilgjengelig mottaksapparat. Denne plikten gjelder ikke virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbrukere.
Virksomhetene skal også iverksette tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes.
Tiltakene skal dokumenteres og virksomhetene kan pålegges å gi opplysninger og legge fram dokumenter og annet materiale som er nødvendig overfor tilsynsmyndigheter.
Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
For å sikre at loven eller vedtak fattet i medhold av denne loven blir gjennomført, kan tilsynsmyndighetene fatte vedtak om tvangsmulkt til staten når enkeltvedtak fattet i loven ikke etterleves. En slik tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av en virksomhet, skal tvangsmulkten pålegges virksomheten. I tillegg kan «Kongen gi forskrift om at tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrifter (…) dersom det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon.»
Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
For mer detaljer, les her.
Les også: Matsvinnlov på høring
