Det er ikke lenger mulig å tildele enerett på kommunalt næringsavfall.
– Det er på høy tid å harmonisere avfallsreglene med EU, sier Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene i en nyhetssak på Samfunnsbedriftenes nettside.
Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt brev til samtlige kommuner der de skriver at man ikke lenger kan benytte enerettsunntaket for å tildele kontrakter til interkommunale selskaper eller andre rettssubjekter for håndtering av kommunalt næringsavfall. Departementet mener at kommunene må gjøre dette som offentlig anskaffelse, i egenregi eller i utvidet egenregi.
Klaget til ESA i 2015
Saken startet med at Norsk Industri sendte en klage til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) i 2015. De mener at norske kommuner ikke kan bruke enerett som grunnlag for tildeling av kontrakter for håndtering av kommunens eget næringsavfall (for eksempel fra skoler barnehager, sykehjem osv.) uten anbudskonkurranse.
Norsk Industri mener en slik praksis er i strid med anskaffelsesregelverket, og fører til at det ikke er konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private aktører.
Nå har ESA kommet fram til at tildeling av enerett for håndtering av kommunalt næringsavfall er i strid med anskaffelsesreglene i EØS-avtalen. Norge har akseptert ESAs standpunkt, og har derfor sendt ut det omtalte brevet til alle landets kommuner.
– Vi har en særnorsk splitting av ansvar for avfall i vårt regelverk, som er gjort avhengig av hvor avfallet kommer fra; husholdninger eller næringsliv. Etter forurensningsloven har kommunene derfor et mer begrenset ansvar for kommunalt næringsavfall enn de har for husholdningsavfall, sier juridisk direktør Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.
– Vilkårene i anskaffelsesregelverket er derfor ikke oppfylt for å tildele kontrakter for kommunalt næringsavfall gjennom enerettsunntaket.
Andre løsninger
Sommerset mener at den beste løsningen ville være å harmonisere reglene med EU, ved at kommunene får ansvar for alt husholdningsliknende avfall.
– Mens vi venter på en slik endring, må kommunene finne andre løsninger for å håndtere dette avfallet. Det kan skje gjennom offentlige anskaffelser, i egenregi eller i utvidet egenregi.
– Kommunene kan fortsatt overlate håndteringen av eget næringsavfall til rettssubjekter utenfor egen organisasjon uten anbud, herunder til interkommunale selskaper, sier hun.
– Forutsetningen er at de eier eller kontrollerer disse selskapene selv eller sammen med andre kommuner, og at de oppfyller vilkårene anskaffelsesregelverket stiller for dette. Det er dette som kalles utvidet egenregi.
Utfordringer
Selv om det finnes alternative løsninger for å håndtere det kommunale næringsavfallet, er det ikke løsninger som vil være gode for alle.
– Kommuner som ikke oppfyller kravene til utvidet egenregi, må nå legge håndtering av kommunens næringsavfall ut på anbud. Flere steder i landet er det liten interesse blant private tilbydere for denne type oppdrag. Avfallsmengdene blir rett og slett for små, sier Sommerset.
– Der nabokommunens avfallsanlegg tidligere har blitt tildelt kontrakt på bakgrunn av en enerett, må anlegget nå delta i en konkurranse med andre aktører for tilgang til avfallet. Det øker usikkerheten rundt tilgang til avfall, noe som igjen får konsekvenser for investeringer i anlegg.
Ulike regler for likt avfall
Samfunnsbedriftene har jevnlig påpekt overfor norske myndigheter at det er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å harmonisere norske regler med EU.
– Effektiv avfallshåndtering krever volum. Da er det en utfordring at Norge – i motsetning til EU – har splittet ansvaret for avfall fra husholdningene og helt identisk avfall fra næringsliv og offentlige institusjoner. Dette gir for små volum til å skape økonomi i løsninger for økt utnyttelse av avfallet, sier Sommerset.
– Det er mange kommuner som ikke har anlegg som møter myndighetenes krav til utsortering og gjenvinning. Da har flere valgt en løsning hvor de har tildelt avfallshåndtering til en kommune som har slike anlegg. Det har gitt forutsigbarhet i volum av avfall som forsvarer investeringen.
Sommerset sier at kravene til kildesortering er et vesentlig poeng.
– For å nå målene om reduserte mengder til forbrenning og økt materialgjenvinning, må det stilles like krav til sortering av like typer avfall – uavhengig om det er husholdninger, kommunale institusjoner/virksomheter eller næringsliv som genererer avfallet.
Også bra for private
Norsk Industri har vært opptatt av at direktetildeling gjennom enerett er ulovlig, fordi det ikke sikrer en konkurranse om avfallsoppdrag på like vilkår. De har imidlertid ikke vært høyt på banen i å kreve harmonisering med EUs regler.
– Men private aktører vil også ha nytte av en harmonisering med EUs fordeling av ansvar mellom næringsliv og kommuner, sier Sommerset.
– Dersom kommunene får ansvar for alt husholdningslignende avfall, uavhengig av hvor avfallet oppstår, vil de ha valget mellom å håndtere dette selv eller sette det ut på anbud.
– Dersom kommunen setter avfallshåndteringen ut på anbud, vil det derfor gjelde vesentlig større avfallsvolum enn i dag, ettersom en eventuell kontrakt vil inkludere både kommunens eget avfall og avfall av samme type fra næringslivet i kommunen. Da kan private aktører konkurrere om store kontrakter i stedet for å konkurrere om mindre kontrakter med den enkelte private virksomhet.
Samfunnsbedriftene mener derfor at en harmonisering med EUs regler vil være den mest rasjonelle løsningen for å oppfylle stadig mer krevende målsettinger om økt materialgjenvinning og ombruk – både for kommunen og for de private avfallsaktørene.
Alt i følge samfunnsbedriftene.no.
Les også:
ESA er stadig misfornøyd med direktetildeling av kommunalt næringsavfall
