Landbruksplast og produsentansvar.

Landbruksplast som rundballefolie er ikke omfattet av det lovpålagte produsentansvaret for emballasjeplast. Men innsamlingen har likevel vært ivaretatt av en frivillig ordning mellom importører og produsentansvarselskapet Grønt Punkunkts datterselskap Plastretur.

 I 2023 valgte imidlertid Felleskjøpet Agri, som er den største leverandøren av slike varer, å si opp avtalen med Plastretur og tegnet avtale med Norsirk isteden.

Det har ført til endringer for en del renovasjonsselskaper som er de som mottar plasten, og sender den videre via produsentansvarsselskapets ordninger. På Innherred renovasjons nettside kan man lese at selskapet ikke lenger kan ta imot slik plast. «I den senere tid opplever vi og andre interkommunale selskaper at vederlaget vi mottar når fraksjonene leveres for materialgjenvinning er så dårlig at det ikke dekker våre utgifter med håndteringen av landbruksplast. Det har også vært problemer med avsetningen av disse fraksjonene.
Innherred Renovasjon går nå inn i 2025 uten å så langt ha fått avtale med noen av de to returselskapene; Norsirk og Plastretur.
Konsekvensen av dette er at vi fra og med januar 2025, må stanse alt mottak av all type landbruksplast»
står det der.

I en kronikk skriver Erik-Andre Sølberg, ReTrans Avfallsmegling på vegne av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS, Steinkjer Kommune, Renovasjon, Innherred Renovasjon IKS, ReMidt IKS, RIR IKS følgende:

Landbruksplast og produsentansvar.

Når ordningen med innsamling av landbruksplast må drives på dugnad og med økonomisk tap, er det noe som er feil. De kommunale avfallsselskapene kan ikke drive på denne måten i lengden, og nå settes foten ned. Resultatet er at både landbruket og miljøet blir tapere i en ordning som de nasjonale myndighetene har ansvaret for.

Hva er produsentansvar?

Produsentansvar er en ordning forankret i norsk lov. Den sørger for at produsenter og importører av produkter tar ansvar for produktet gjennom hele dens livsløp, også når det blir avfall.

Alle som setter landbruksplast på markedet betaler derfor en miljøavgift pr. kilo solgt emballasje, som går tilbake til det godkjente returselskapet for å finansiere innsamling og materialgjenvinning av brukt landbruksplast. Denne ordningen har eksistert gjennom snart 30 år.

Dette arbeidet har ført til at ca. 85 % av landbruksplasten blir samlet inn og gjenvunnet. Dette er i utgangspunktet en bra ordning som sikrer at plasten ikke brennes, graves ned eller dumpes i naturen. Mye av denne plasten er også en ressurs som med fordel fortsatt kan gå inn som bestanddel i nye produkter.

En ordning i spill

Vi har pr. i dag to selskap i Norge er tildelt ansvaret for å håndtere denne ordningen for landbruksplast; Plastretur og Norsirk.

Plastretur har vært med fra start av ordningen, mens Norsirk ble godkjent fra og med 2024.

For å få utbetalt vederlag/støtte for å samle inn og sende landbruksplasten til materialgjenvinning må man som innsamler ha avtale med ett av disse selskapene.

Vederlaget som utbetales skal dekke kostnadene man har med å ta imot, sortere, omlaste, transportere til- og dekke eventuell mottaksavgift hos en material-gjenvinner.

I Norge er det både kommunale og private innsamlere som har ordning med å samle inn og sørge for å sende til dette til materialgjenvinning. All landbruksplast regnes som næringsavfall, og kostnadene innsamler har med håndteringen skal dekkes av vederlaget. Vederlaget dekker ikke kostnaden med å transportere plasten fra bonden inn til en innsamler. Det er heller ikke lov å belaste husholdningene med kostnader tilknyttet dette dersom man er en kommunalt eid innsamler som drifter etter selvkostprinsippet.

Vederlaget som blir utbetalt for å finansiere innsamlingen har stått stille de siste fem årene, dette til tross for at vi vet at kostnader på for eksempel transport har skutt i været.

Det var faktisk høyere vederlag om man går 10 år tilbake i tid. Nedstrøms markedet har muligens bedret seg med flere grenvinnere, men samtidig vet vi at kostnadsutviklingene i drift har steget vesentlig i perioden. Det betyr at vi som tar imot denne plasten ikke får dekt våre kostnader, og har drevet ordningen av ren samvittighet i forhold til samfunnsansvaret, og på dugnad for miljøet.

Dette kan vi ikke fortsette med.

Ordningen fungerer ikke som den skal når det blir priskonkurranse mellom Plastretur og Norsirk for å kapre store aktører som f.eks Felleskjøpet. Dette skaper ubalanse i ordningen. Både Norsirk og Plastretur går inn i 2025 med å si at de overoppfyller sine andeler; dvs de mener de har tatt imot for mye i forhold til deres andel av markedet.

Hvordan er det mulig å si dette, når vi vet at ordningen er ment å bidra til at ALL landbruksplast skal samles inn og material-gjenvinnes?

Resultatet av denne uenigheten om volum, er at det pr. nå er kommunale innsamlere i Midt-Norge som ikke får tilbud om en avtale med et returselskap for 2025, fordi returselskapene sier de overoppfyller sine kvoter.

Konsekvensen er da at man da må stanse alt mottak av landbruksplast inntil videre.

Situasjonen er alvorlig for bøndene som da i enkelte områder ikke får levert fra segplasten slik de har gjort tidligere. Hva konsekvensen av det blir, er vanskelig å forutse. Man kan se for seg at den store taper er miljøet, og tilliten til ordningen og politikken tilknyttet den.

Hvem har ansvaret?

Myndighetene (Miljødepartement, Landbruksdepartement) må sette seg ved bordet med returselskapene, Miljødirektorat og representanter for innsamlerne. Ordningen må revideres, og man må få opp en økonomi som gjør at vi som innsamlere får dekt våre kostnader.