Debattinnlegg av Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK
Teksten står for skribentens regning.
Ønsker du å delta i debatten? Send ditt innlegg til post@kretslopet.no
Administrerende direktør i Stena i Norge er redd for at produsentansvarsselskapene skal bli miljøprofitører – noe som vil medføre at «målet om profitt fort vil kompromittere dagens intensjon om å sikre best mulig avfallsbehandling, drive industriell utvikling og skape nye produkter fra gjenvunnede materialer.»
I NORSIRK er vi ikke redd for dette, men vi er heller ikke glade for at det blir sådd tvil om vår oppfyllelse av lovverket eller å bli betegnet som Miljøprofittører.
Det er selskapet NORSIRK som adm.dir. i Stena henviser til, som har endret vedtektene. Andre vage henvisninger i hennes leserinnlegg kan være andre produsentansvarsselskaper som Batteriretur, Sirkel glass og Plastretur? Alle har bygget / bygger egne «for profitt anlegg» med vederlagspenger fra non-profitselskapet (mor) – så der henviser vel adm.dir. i Stena til disse selskapene?
Adm.dir. i Stena, Ragnhild Borchgrevink, har noen gode historiske betraktninger. Men jeg er litt skuffet når det gjelder hennes kjennskap til dagens håndtering av produsentansvaret, regelverk, og ikke minst holdninger til markedet og mulighetene som EUs Green Deal gir. NORSIRK forbereder seg for fremtiden – gjennom blant annet å endre fra et non-profit til et for-profit selskap. I nyeste utgave av Kretsløpet har styreleder Bjørn Stordrange i NORSIRK noen flere betraktninger rundt dette.
Det kan være greit å klargjøre en del av punktene Borchgrevink er engstelig for ved en overgang til å være et profittselskap.
- Forurenser-betaler-prinsippet gjelder for produsentansvaret fortsatt. Jeg kan forsikre om at dette er fastsatt i forskrift, og er uavhengig av om selskapsformen er profit eller ikke. Produsenten får i dagens marked kreditt på positive fraksjoner gjennom de avtaler vi har med dere og andre og betaler alle kostander for negative fraksjoner. Dette er velkjent.
- Vanlige aksjeselskaper, som adm.dir. i Stena kaller miljøprofitører og som det Borchgrevink selv leder, er ikke noe nytt blant produsentansvarselskapene. Det har vært profittselskaper i produsentansvarsordningene siden produsentansvarsforskriften kom. Myndighetene har ikke hatt krav til at produsentansvarselskapene skal være non-profit, men det har eierne til noen av produsentansvarsselskapene i Europa og Norge hatt. Det kan for meg fremstå som en tydelig diskreditt av denne type eiere og et annet syn på seg selv.
- At eiere får tilgang til å ta utbytte ved overskudd har ingenting å gjøre med om man skal følge myndighetspålagte krav, om at eksempelvis forurenser betaler, slik det insinueres i dette leserinnlegget. Borchgrevink må i så fall spørre produsentansvarsselskapene som er for-profit om ikke de følger forskriftene. Europas største produsentansvarsselskap, European Recycling Platform, er et vanlig AS (miljøprofitør med Stenas ord) som er myndighetsgodkjent og følger norsk regelverk på lik linje med non-profitselskapene.
- Borchgrevink etterlyser klare kjøreregler: «Her bør myndighetene på banen og sette noen klare kjøreregler før hele produsentansvaret ender i grøfta.» Jeg kan forsikre om myndighetene er på banen, både gjennom utforming av regelverk og oppfølging av dette. Sitat fra avfallsforskriften kapittel 1:
«Alle returselskaper må søke for å bli godkjente returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner. Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskapet behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.»
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/*#*
Som mangeårig leder i NORSIRK kan jeg også forsikre om at Miljødirektoratet har en rettferdig oppfølging – de har sine egne tilsyn, og produsentansvarsselskapene har årlige oppfølginger fra sertifiseringsselskap som DNV i henhold til ISO 9001 og 90014 samt kravene i forskriftens vedlegg.
- Det er fastsatt i forskrift at produsentansvarselskapene har krav til rapportering som revisor attester både når det gjelder geografi og mengder. Kravet er fastsatt i ovennevnte forskrift. Lovkravene blir ikke annerledes om man endrer selskapsform. Stena Recycling AS er et aksjeselskap, eller for å bruke Borchgrevinks egne ord, en miljøprofitør med anledning til å ta utbytte. Det betyr vel ikke at Stena Recycling AS kan se bort fra kostbare myndighetspålagte krav av den grunn? Kostnader til tett dekke, osv.? Slik har jeg aldri kjent Stena tidligere – og jeg tror og håper ikke dette har endret seg.
- Borchgrevink gjør et nummer ut av produsentansvarsselskaper har egne pengebinger eller kan hente penger hos produsentene. Ja, vi har økonomiske midler stående. Det er et myndighetspålagt krav om å ha kapital til minimum 6 måneders drift av verdikjeden jf. avfallsforskriftens kapittel 1.
Jeg har tillit til aktørene, uavhengig av profit / non-profit, og regelverket, samt tillit til at Miljødirektoratet håndterer de reelle «Miljøprofitørene» via tips de får og de tilsyn de utfører.
***
Les innlegget fra Ragnhild Borchgrevink:
Er samfunnet tjent med at produsentansvarsselskaper blir miljøprofitører?
