Debattinnlegg av Helene Behrenfeldt, Strategy Director Fashion i Infor
Lærdommen er ikke at innsamling er feil, men at verdikjeden manglet struktur og digital ryggrad. Når leddene ikke snakker sammen, bryter sirkelen.
I Sverige skulle tekstilloven starte et sirkulært løft. I stedet hopet kasserte klær seg opp, containere ble fulle, debatten låste seg – og loven ble reversert: fra 1. oktober kan ødelagte plagg igjen kastes i restavfall.
Dette angår Norge. EU innfører produsentansvar i 2028, og fra 2027 får klær solgt i EU digitalt produktpass. Uten en digital infrastruktur som kobler design, produksjon, innsamling, sortering, gjenvinning og gjenbruk, risikerer vi en dyr reprise av Sverige.
Problemet: Den brutte kjeden
Det hjelper lite å levere inn et plagg hvis konstruksjonen gjør gjenvinning nesten umulig. Blandinger av bomull, polyester og elastan – med knapper og glidelåser – er kostbare å sortere og resirkulere. Veldedige aktører bruker store ressurser på å sortere ødelagte plagg som ender i forbrenning. Når innsamling starter uten klar vei tilbake til produksjon og marked, stopper materialet i mellomleddene. Viljen finnes – struktur og data mangler.
Løsningen: Data som ryggrad
Bygg data inn i plagget og systemene rundt det – fra skisse til siste liv. Et digitalt produktpass (QR-kode) følger plagget, synliggjør materialer og kjemikalier, og fordeler ansvar og kostnader. Forvaltning av produktets livssyklus (PLM) kan simulere materialvalg og varsle om dårlig gjenvinnbarhet. Når prisen reflekterer fremtidige avgifter og håndteringskostnader, blir 100 % bomull ofte smartere enn blandinger. Et lavterskel pantsystem (skann–lever–få pant) gir volum og kvalitet fordi data følger varen, forenkler mottak og reduserer svinn til forbrenning.
Industri, standarder – og en advarsel
Sirkularitet må treffe fabrikkgulvet. Vi trenger felles spilleregler. GS1-standard i mat viser hvordan sporing skaleres; tekstilbransjen trenger noe tilsvarende som gjør informasjon sammenlignbar i hele kjeden og skaper markeder for sirkulære fibre.
En norsk handlingsplan
- Design for demontering: færre materialer per plagg, standardiserte fester, konstruksjon for flerliv.
- Digitaliser fra dag én: innfør produktpass; la kostnader, sporbarhet og ansvar følge plagget.
- Gi forbrukerne insentiv: test pant i utvalgte kommuner – skann–lever–få utbetaling.
- Koble på industrien tidlig: innkjøpsavtaler som garanterer avsetning for resirkulerte fibre.
- Sett standard – sammen: etabler norsk/EEA-tilpasset sporingsstandard (“GS1 for tekstil”) kompatibel med EU-krav.
- Målrett virkemidler: prioriter sorteringsteknologi og digital infrastruktur; krav til reparerbarhet og gjenvinnbare materialvalg.
Tidsvinduet er nå
Produsentansvar i 2028 gir et smalt, men gyllent vindu til å bygge en helhetlig modell der data gjør sirkularitet reell. Teknikken og forretningsmodellene finnes. Nå må de kobles med standarder, smarte insentiver og forpliktende samarbeid på tvers av bransje, kommuner og ideell sektor. Norge trenger ikke gjenta Sveriges feil – men bør ta med diagnosen: uten digital ryggrad blir sirkularitet et finord, og tekstilberget vokser.
