Forbereder seg på strømmen av brukte elbilbatterier

Stena Recyclings batterisenter for brukte høyenergibatterier på Ausenfjellet industriområde i Lillestrøm kommune har ikke hatt offisiell åpning ennå, men mottar allerede batterier som skal diagnostiseres og behandles.
(Saken har tidligere stått i Kretsløpet 2-2025)

I slutten av mars 2023 åpnet Stena Recycling sitt første «Battery Recyc­ling Center» i Halmstad i Sverige. Der blir materialene i batteri­modul­ene fra elbiler og andre elektrifiserte kjøretøy gjenvunnet. Men før de kom­mer så langt, har batteriene vært inn­om et såkalt batterisenter, og disse vil det med tiden bli bygget flere av – både i Norge og ellers i Europa.

Ombruk før resirkulering
Stenas første batterisenter i Norge er altså i gang med å ta imot slike batte­rier, og Jon Emil Furuseth som er norsk landansvarlig for høyenergibatterier i Stena, forteller at det slett ikke er alle batteriene som skal til Halmstad. I hvert fall ikke i første omgang. Her er inten­sjonen å holde seg så høyt opp i avfalls­hierarkiet som mulig. Noen batterier er jo helt i orden etter at de er tatt ut av et kjøretøy som skal vrakes. Da kan de enten settes inn i et annet kjøretøy, eller om kapasiteten til batteriet ikke lenger er så høy som den bør være i et kjøretøy, kan de brukes i en energi­bank. Noen batterier kan også repareres og få et nytt liv etter det. Men når det ikke lenger er mulig, må batteriene tømmes for strøm, kortsluttes, demonteres og selve batterimodulen sendes til Halm­stad. Og dette er ikke en jobb for «hver­mansen».

Farlig jobb
– Batteriene har likestrøm og det kan være snakk om svært høy spenning. Batteriene er konstruert for å ha fra 400 til 800 volt, og får du det gjennom krop­pen, så er du død. Så det må håndteres av folk med kompetanse. I tillegg har du utfordringen med brann som kan oppstå hvis batteriet behandles feil. En brann i et slikt batteri er vanskelig å slukke fordi de produserer sin egen oksygen, så det hjelper ikke å prøve å kvele brannen, forteller han.
Dette er utfordringer som naturlig­vis kan oppstå allerede der kjøretøyet får en skade, eller hos biloppsamler når bilen har nådd «end of life», så hånd­tering og transport av batteriene inn til batterisenteret er oppgaver batteri­senteret også tilbyr. Senteret har ulike transportkolli som batteriene kan pak­kes i, de batteriene som vurderes som ustabile må sågar fraktes i en kost­bar sarkofag, mens de som er hele og fine kan fraktes med enklere løsninger. Det er laget et ekstrakt av ADR-håndboka som omhandler transport av akkurat denne typen farlig gods. Og senteret kan også sende ut fagpersoner til å gjøre jobben med å frigjøre batteriet fra kjøre­tøyet og gjøre vurderinger av farene ved frakten der det er behov for dette.

Stille før stormen
Furuseth innrømmer at dette er et nok­så nytt fagfelt for alle, all den tid vi ikke har hatt elektriske kjøretøyer så lenge. De aller fleste slike batterier som er produsert er fortsatt i bruk i bilen det ble produsert til.
– Det er jo Norge som har kommet lengst i bruken av el-biler, det begynte i 2007, men det var først rundt 2011 at det begynte å ta fart. Så regner man med at en bil skal gå på veien i 10-15 år. Det betyr at vi nærmer oss at de første som kom på markedet har nådd end of life og vi forventer at mengden brukte elbil­batterier som kommer inn vil øke raskt i løpet av noen måneder, sier han.

Lengre levetid på batteriet enn på bilen
Og selv om en bil kan være kondem­nabel etter 10–15 år som følge av den fysiske slitasjen kjøringen har på­ført den, er det ikke dermed sagt at batteriet er utslitt. Furuset viser til en undersøkelse som er gjort av Nissan, hvor blant annet en Nissan Leaf som har kjørt 400 000 km som taxi hadde mer enn nok batterikapasitet igjen til et liv i en annen applikasjon.
– Ofte kan batterier leve i 20–25 år, og vil ha 10–15 års levetid igjen etter at det første kjøretøyet de satt i har nådd end of life. Da kan de gjenbrukes for eks­empel i en energibank, hvor flere batte­rier kan kobles sammen til å dekke det energibehovet man har, sier han og kom­mer inn på den usikre verdens­situa­sjonen vi er oppe i og myndig­hetenes oppfordringer om å tenke beredskap.
– Jeg ser for meg at det i framtida vil bli vanligere med slike energibanker i hytter og hus. Hvis alle hus har en liten energibank, så gjør det ikke noe om strømmen går i et døgn eller to, da kan du fortsatt ha radio og strøm til å lade mobilen og litt andre ting, sier han.
Furuset er ikke redd for at det å ha et slikt energilager i huset skal med­føre noen fare.
– I en bil vil et batteri bli utsatt for temperaturer fra +30 til -30 grader, det blir utsatt for humper og støt, for hur­tig opplading og ved akselerasjon av en slik bil på 2000 kg må den gi fryktelig mye strøm veldig fort. Men i en energi­bank kan batteriet stå i ro i stabil tem­p­eratur. Da tar du bort veldig mange av parameterne som setter et batteri på prøve, sier han.

Nye verdikjeder
På spørsmål om det finnes et slikt marked for batterier til energibanker og om Stena har noen nedstøms­løsning for batteriene de får inn, kommer han igjen inn på at dette er en ny bransje og en vei som må gås opp.
– Vi er i en teknologisk reise hvor myndighetene på den ene siden sier at nå skal vi elektrifiseres, og på den andre siden kanskje ikke ser alle konsekven­sene av det. Når det gjelder nedstrøms­løsninger så må vi jobbe med det, og åpne opp verdikjedene både med tanke på energibanker og på reparasjon av batterier. For vi i Stena gjør ikke repara­sjon, og vi bygger ikke energibanker. Vår kjernevirksomhet er gjenvinning, men vi søker alltid høyere i avfalls­hirakiet. Vi legger til rette for at kompo­nenter fra demontering av defekte batte­rier blir tilgjengelige på markedet, men da må noen andre reparere batteriene. Og vi legger til rette for og fasiliterer for gjenbruk av friske batterier, for eksempel i batteribanker. Men da må noen videre­utvikle det. Det er den reisen vi står i nå, og vi jobber opp mot selskaper for å få dette i gang. Men aller først må de bruk­te batteriene komme inn i litt større volumer slik at vi har noe å tilby på markedet, sier han.

Sameksistens med tradisjonell gjenvinning
Og som nevnt, noen batterier er alle­rede til behandling i produksjons­loka­lene på Ausenfjellet. Det gjør at de an­satte får opparbeidet kompetanse og utstyret blir innkjørt. Batterisenteret er ikke det eneste anlegget som Stena Recycling har her. På den øvre delen av tomta holder Stenas gjenvinnings­anlegg som håndterer alt fra papir, treverk og metaller til portable batterier, EE-avfall og farlig avfall til. Batterisenteret drar nytte av logistikkløsninger og gjen­vinningsløsninger som Stena har på «Øvre tomt» og vil til gjengjeld etter hvert tilby store mengder strøm som lades ut av de brukte batteriene. Her vil nettopp en slik energibank kunne balansere energitilgangen etter døgn­variasjoner i behov og etter svingende strømpris.
Dette er altså det første batteri­senteret Stena setter opp i Norge. Det kommer til å ha om lag ti personer ansatt i pro­duksjonen når det blir kjørt ordentlig i gang, og en kapasitet til å behandle 10–15 000 batteripakker i året. Og Furu­seth ser for seg at det med tiden vil bli behov for fire til fem slike batteri­sentere her i landet.

MER OM FARLIG AVFALL: