Lindum og Stena Recyckling vil ta i bruk den såkalte Halosep-teknologien for behandling av flyveaske i et nytt anlegg som de ønsker å bygge på Østlandet.
– Den endelige beslutningen er foreløpig ikke tatt. Vi starter nå prosessen med å se på mulighetene både med tanke på det forretningsmessige, lokalisering og regelverk. Den tekniske løsningen er ferdig utviklet og utprøvd i fullskala i et stort anlegg i København, sier Lindums administrerende direktør Pål Smits til Kretsløpet.
Halosep-prosessen er eid og patentert av Stena Recycling og går i korte trekk ut på at flyveaske, som jo er basisk, og en syre får reagere i vann og deretter blir filtrert. Etter filtrering vil vannet inneholde mesteparten av tungmetallene og saltet. Herfra kan salt og metaller felles ut. Massen som ble filtrert ut skal være stabil og ufarlig. Denne har det tidligere vært snakk om å deponere, men Smits forteller at de også ser et bruksområde for den.
– Filterkaken kan benyttes til å bygge tetningsmembraner. Den er såpass lite vanngjennomtrengelig at den blant annet kan brukes som tettesjikt. Vi kommer til å jobbe videre med å utforske mulige bruksområder for dette, forteller Smits.
Han opplyser at Lindum og Stena Recycling allerede samarbeider om å håndtere bunnaske fra forbrenningsanlegg på Østlandet. Lindum tar imot dette og behandler det i et eget anlegg på Hurumlandet i Asker. Og nå ønsker de altså å se på om de sammen kan finne løsninger for å få gjenvunnet mer fra flyveasken.
Som kjent går det meste av flyveasken fra avfallsforbrenning i dag til NOAHs anlegg på Langøya, og der er det begrenset plass og behov for utvidelser.
– Vi ser at det er et marked for å ta hånd om dette, og vi har en løsning som allerede er utprøvd. Så vi ønsker nå å signalisere til markedet at vi kan komme opp med et alternativ, sier Smits.
I første omgang ser han for seg et anlegg som kan håndtere opp mot 30 000 tonn flyveaske årlig. – Men det er mulig med mye mer enn det. Det kommer an på markedet og hvordan konkurransen på dette er. For det er jo et kommersielt konsept som må tilpasses slik at det blir god lønnsomhet i det, sier han.
Noen kostnadsramme for prosjektet vil han ikke ut med ennå. – Det er altfor tidlig å gå ut med det. Her må vi finregne på alt, både hva anlegget vil koste, hva det vil innebære å drifte det og hvordan markedsprisene på dette er, og så må vi lage et forretningskonsept basert på det.
– Skal vi nå de målene som er satt rundt gjenvinning og overgang til sirkulærøkonomi, må det på plass en lang rekke nye løsninger. Og tida fram til 2030 er veldig kort. Dette er ett bidrag inn i den totale løsningen man må ha for å nå de nasjonale målene som er satt. Så får vi håpe myndighetene også er med oss med tanke på tillatelser og regelverk. Flyveaske er jo definert som farlig avfall, men gjennom de prosessene vi skal etablere, blir det stabilisert slik at det kan håndteres på en sikker og grei måte. Sånn som vi ser det skal dette være fullt gjennomførbart, sier Pål Smits. Han tror at et anlegg kan være klart i begynnelsen av 2024.
