Tar hånd om spillolje og forurenset vann

Norsk Spesialolje (NSO) har i fire tiår spesialisert seg på avfallsstrømmer som brukte smøreoljer og oljeholdig og annet forurenset vann fra blant annet verksted-, kjemi-, legemiddel- og sprengstoffindustri.

Opprinnelig ble NSO etablert på Kambo i Moss med egen kai og nærhet til industri. Da området ble gjort om til boligformål ble virksomheten flyttet. Et mottaks- og mellomlager ble anlagt på Årvoll i Moss, mens hovedanlegget ble flyttet til Bamble i Grenland der industrien lever i beste velgående. Og det er der behandlingen foregår i dag.
Hit kommer brukte spilloljer og for­urenset vann, først og fremst med store tankbiler, men noe kommer også på båt. Anlegget har tilgang til kai om enn ikke på eget område. Og av det som forlater området går oljer som skal til materialgjenvinning i Danmark eller energigjenvinning i Norge på båt eller bil, slam og konsentrat som skal til energi­gjenvinning med bil og det ferdig rensede vannet slippes ut i fjorden.

Destillasjon og biologi

Plassjef Bjørn Roger Broen forteller at teknologien som brukes for å rense for­urenset vann baserer seg på inndamping eller destillasjon etterfulgt av biologisk rensing.
– Biologien går rett og slett ut på at bakterier spiser hydrokarbonene som følger med vannet etter inndamping. Det er egentlig samme teknologi som i kommunale renseanlegg, men vi har en større mengde karbon i form av hydrokarboner i det vi renser, sier han. Det som blir igjen i denne prosessen er slam, som altså sendes til forbrenning.
Til destilleringen kreves det mye energi. Lenge, helt fram til i sommer, var denne prosessen utelukkende basert på spillvarme fra nabobedriften, INEOS, som produserer polyetylenplast. Men i juli i år ble denne inndamperen supplert med en som går på strøm. Det gjør at NSO er litt mindre sårbare for pro­duk­sjonsstans hos naboen nå.
Etter at det forurensede vannet har vært igjennom en av de to inndamp­erne, blir det igjen et konsentrat og det er her de uønskede forbindelsene hav­ner; salter, glykoler, fettstoffer, tung­metaller, PFAS og annen forurensning. Viser analysene at vannet ikke er blitt utslippsrent etter en runde i inndamp­eren, må det få en runde til. Konsen­tratet fra denne prosessen sendes også til forbrenning.
Før doblingen av kapasiteten lå produksjonen på 25 til 30 000 tonn forurenset vann i året.
– Det er ikke snakk om store volumer. Nå kjører vi på fem kubikk timen, vi skal opp til åtte som er tillatelsen vår, forteller Broen.

To kategorier olje

Men det forurensede vannet utgjør altså bare halvparten av de volumene NSO håndterer. Den andre halvparten utgjøres av spillolje og brukte smøre­oljer. Nå er refusjonsordningen for slike brukte smøreoljer avviklet her i landet, men takket være den, er det innarbeidet gode rutiner for sortering av spillolje, og disse rutinene ser det ut til at blir opprettholdt, og de to kate­goriene av brukte smøreoljer består. Broen er glad for det.
Kategori 7011 er «ren» spillolje som kan gå til materialgjenvinning og som sendes til Avista Green i Kalundborg i Danmark hvor de re-raffineres til ny smøreolje. Den andre kategorien, 7012 er spillolje som er for forurenset med vann, glykol, slam eller drivstoff, har for lavt flammepunkt eller inneholder tilsetningsstoffer som gjør material­gjenvinning umulig. Disse oljene blir termisk behandlet og filtrert, for å kunne bli sendt til energigjenvinning.

Eget transportselskap

Broen forteller at NSO har totalt 40 ansatte, fordelt på anlegget i Bamble, på Årvoll og i transportselskapet Johansen Transport. Johansen Transport har kjørt for NSO i 30 år, og for fire år siden kjøpte NSO selskapet. Broen skryter av de rundt ti tankbilene og sjå­førene som ifølge ham er ettertraktet til å frakte væskene som skal behandles.
– Bilene er satt opp til denne jobben og sjåførene vet hva de skal gjøre og hva de skal ha med seg. De kan dette med dokumentasjon og deklarering og håndtering av alt sammen, sier han.

Akkreditert laboratorium

Og transporttjenestene er ikke det eneste han åpenbart synes det er morsomt å vise fram. NSO har laboratorium både på Årvoll og i Bamble. Laboratoriet i Bamle er ISO-akkreditert for blant annet oljeanalyser i forbindelse med den tidligere refusjonsordningen. Det brukes både for egen drift og som ek­stern analysetjeneste. Her gjennom­føres mottakskontroll, prosessopp­følging og sluttanalyser og Broen viser villig fram apparatene som måler flamme­punkt og vanninnhold i olje, KOF og nitrogen i vann, tungmetaller og eventuelle PCB-restverdier, og toksi­sitet gjennom mikrotoks-tester. For ikke å snakke om det avanserte instru­mentet for PFAS-analyse som har kostet rundt tre millioner kroner.
– Det farligste vi tar imot er jo egent­lig vann. Vi får inn vann med lavt flam­mepunkt, det høres jo helt utrolig rart ut. Men noen virksomheter, sånn som legemiddelindustrien, vasker utstyret sitt med løsemidler som er vann­løselige. Og så kan vi få inn vann med hydro­gen­sulfid, H2S, i. Får du nok av det i vannet kan du drepe elefanter. Vannet kan ha lav pH eller høy pH, det kan gå alle mulige veier. Så vannet vårt er mye far­ligere, både med tanke på flamme­punkt og giftighet, enn olje. Oljen har høyt flammepunkt, det skal mer til for å få den til å brenne. Og får du den på deg, kan du tørke den av, sier han.
Laboratoriet får jevnlig besøk fra Norsk Akkreditering som kontrollerer at arbeidet og rutinene der fortsatt holder mål. For selv om refusjons­ordningen nå er avviklet, ønsker NSO å beholde laboratoriets akkreditering og mulighetene det gir både for interne analyser og tjenestene som kan tilbys eksternt.

Privat selskap

NSO er et privateid aksjeselskap.
– Eierne sitter i Oslo og er involvert på daglig basis i de store linjene. Så her er det ikke lange beslutningsveier, ved­tak om investeringer for titalls millioner kan tas i løpet av en formiddag, forteller Broen.
På den tidligere industritomta på Kambo i Moss, bygger nå dette selskapet boliger som legges ut for salg og en små­båthavn. Her er industrialderen over. Det er den definitivt ikke i Grenland.