En ny rapport fra Hold Norge Rent viser at to av tre bønder har observert søppel på egen gård de siste årene, og av disse har hele 43 prosent opplevd konkrete konsekvenser av denne forsøplingen. Flere mener søpla stammer fra nærliggende vei.
Rapporten «Forsøpling langs vei i landbruksområder» fra Hold Norge Rent understreker behovet for økt innsats mot veiforsøpling. Blant bøndene som har opplevd problemer, melder mange om skader på dyr og utstyr. Forsøplingen, melder bøndene, kommer i stor grad fra nærliggende veier – plast, glass og metall er blant de vanligste funnene. Denne forsøplingen får alvorlige konsekvenser for landbruket vårt.
Skader og økonomiske konsekvenser
Mange bønder må bruke verdifull tid på å rydde opp og over halvparten av bøndene rydder regelmessig. En femtedel bruker mellom en til tre timer i uken på opprydding.
I tillegg til tidstap og økonomiske konsekvenser, utgjør forsøplingen en fare for dyrehelse. Kyr kan få i seg skarpe gjenstander via fôret, noe som kan føre til alvorlige skader, og i verste tilfelle at kua dør. Tines ku- og geitekontroll viser at over 1300 rammes av dette problemet hvert år, men det mistenkes at det er store mørketall. Tall fra Nortura Malvik viser også at 50 prosent av storfe som slaktes har plast i magen.
Trenger kunnskap om forsøpling i landbruksområder
Målet med rapporten som nå er lansert er å innhente kunnskap om omfanget av forsøplingen i landbruksområder, og hvilke konsekvenser dette får for landbruket. Forsøpling fra vei er en betydelig utfordring og det må iverksettes flere tiltak for å beskytte landbruket og sikre trygg matproduksjon.
Rådgivningsselskapet Norwaste antyder at det forsøples 700 tonn makrosøppel fra vei hvert år, inkludert snus og sneip, og konsulentselskapet Mepex antyder at biltrafikk fører til forsøpling av mellom 4880 og 10 780 tonn mikroplast hvert år.
Rapporten er basert på en skrivebordsundersøkelse gjennomført av Hold Norge Rent og en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av HNR med bønder som målgruppe.
Rapporten er produsert med tilskudd fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftsfond og kan leses her.
