Med erkjennelsen av at en betydelig del av plastavfallet som havner langs kysten vår er fiskerirelatert har Norges Fiskarlag tatt grep og lagt en plan for hvordan man både skal stoppe tilførsel av fiskerirelatert plastavfall til havet, øke graden av gjenbruk og resirkulering av fiskerirelatert plastavfall og rydde opp i strandsonen der det er mulig. Og første fokusområde er rutiner og bevissthet.
– Vi har oppdatert handlingsplanen vår mot marin forsøpling og har akkurat hatt et oppstartsmøte internt i Fiskarlaget for å legge en plan for hva vi skal prioritere i år og hva vi har fokus på neste år. Planen varer fram til 2025 og inneholder 13 tiltak, forteller seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes i Norges Fiskarlag.
Hun forteller også at de med støtte fra Handelens Miljøfond har fått laget en kampanje om avkapp av plastbiter som lett havner på sjøen. Kampanjen inneholder, i tillegg til annonser i fagpresse og informasjon på hjemmeside og i medlemsapp, en film med humoristisk vri.
– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på den. Vi er jo en medlemsorganisasjon for yrkesfiskere og denne filmen treffer midt i målgruppa vår. I år har vi tenkt å spinne videre på den og prøve å utfordre medlemmene våre på å dele forslag til gode løsninger for å hindre at avkapp havner på avveie og over bord, sier hun og legger til at man finner veldig mye av akkurat den typen avfall under strandrydding og at det er grunnen til at avkapp ble valgt til kampanjen. – Jeg tror det handler veldig mye om bevisstgjøring og holdningsendring rundt rutinene om bord for å hindre at det skjer, sier hun.
På spørsmål om hun har inntrykk av at det er en holdningsendring på gang i næringen, svarer hun ja. – Absolutt. Jeg har inntrykk av at det har skjedd mye de siste årene, ikke bare med tanke på avkapp, men på marin forsøpling generelt. Det er stor bevissthet rundt at det du tar med deg på sjøen skal bli med tilbake.
Ønskeliste til havnene
Bevissthet og holdninger er en ting, men det må finnes praktiske løsninger også. Et av tiltakene i Fiskarlagets handlingsplan er en ønskeliste til havnene over hva som trengs av avfallsløsninger der.
Arvnes forteller at Fiskarlaget ønsker seg et system for dette som er likt i alle havnene.
– Skipsavfallsdirektivet har åpnet for at du skal kunne levere både eget avfall og eventuelt oppfisket avfall innenfor et avfallsgebyr estimert til mellom 1000 og 1500 kr årlig i avgift. For oss er det viktig at gebyret blir det samme uansett om du er hjemmehørende i en stor eller liten havn og at det blir et likt tilbud i alle havner. Men det er vanskelig å se for seg at de skal få til det siden det er opp til hver enkelt havn å lage et system for kildesortering og levering av avfall. Når hver enkelt havn har muligheten til å lage sitt eget system vil vi få mange ulike løsninger. Og mange av våre medlemmer bruker ulike havner i løpet av et år, og da blir dette tungvint. Så vi er opptatt av at det må være en viss standard på hva tilbudet skal være og at det ikke blir veldig stort sprik i hva det skal koste. Vi ser for oss at havner med dårlig utbygd infrastruktur vil ha et høyere gebyr enn andre havner. Og at du kan få et konkurransefortrinn eller -bakdel etter hvor mye det koster å bruke havna med tanke på levering av avfall.
Venter på KLD
Ønskelista er sendt havnene og planen er å sende den til Kystverket også, i og med at mange av fiskerihavnene nå er overført tilbake dit. Men Arvnes forteller at inntil videre står saken i stampe.
– Det står stille i påvente av det nye skipsavfallsdirektivet som ble vedtatt i EU i 2019 og som nå skal implementeres hos oss. Miljødirektoratet har laget forslag til nytt kapittel 2 om levering av avfall i havn i forskrift om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. Det har vært på høring og ligger nå i Klima- og miljødepartementet og venter på et vedtak. Jeg tror alle havnene nå bare går og venter på at de skal få nye føringer fra departementet, og ingen vet sikkert når KLD kommer med dem, sier hun.
– Egentlig er skipsavfallsdirektivet et framskritt i våre øyne siden det vil gi fiskerne muligheten til å levere både oppfisket avfall og eget avfall i alle havner i hele Norge, ikke bare i de 11 havnene som per i dag er en del av Fishing For Litter-ordningen. Så vi er positive til forslaget, legger hun til.
Bevissthetsspredning
Nå ønsker Fiskarlaget å skolere sine tillitsvalgte ved å invitere styrene i de to regionene landet er delt inn i til et møte med marin forsøpling som tema. – Vi vil utfordre dem til å hjelpe oss å tenke ut hva de praktiske løsningene kan være. Med det ønsker vi å øke deres bevissthet og få dem til å ta det med ut til lokallagene og øke deres bevissthet. For det er viktig at vi når ut til hver enkelt og da er de tillitsvalgte en god kanal, sier Arvnes.
