Under Avfallforsks webinar «Plastfri biogjødsel» kom det fram at det er innsamlingsposene som utgjør det største problemet når det gjelder plastforurensing av bioresten fra biogassanleggene.
Ketil Stoknes, forsker og prosjektleder ved Lindum, presenterte resultatene fra det såkalte Plastfri-prosjektet, som har gått ut på fjerne plast fra biogjødsel ved Den magiske fabrikken i Tønsberg. Som noen vil huske kom det for et par år siden kraftige reaksjoner over plastinnholdet i bioresten fra bøndene som hadde forpliktet seg til å ta imot denne. Og Stoknes kunne fortelle at man ved hjelp av en såkalt silpresse med 0,5 mm åpning har klart å fjerne 95 vektprosent av den synlige plasten og klart å få ut et produkt som kan spres i landbruket. – Men skal det brukes i veksthus med dryppvanning må det brukes siler med 0,25 mm åpninger, sa Stoknes. Denne gjødselfraksjonen utgjør 97 % av volumet, mens man sitter igjen med en plastanriket fiberfraksjon på 3 %. Målet for prosjektet er dermed nådd.
Men en del synlig og ganske mye usynlig plast kommer likevel med i bioresten. Tynne og flere millimeter lange partikler kan bli presset gjennom silene og disse stammer i høy grad fra posene som matavfallet samles inn i, enten de er vanlige PE-poser eller bionedbrytbar plast. Og forsøk ved Nibio har vist at det kan ta lang tid før nedbrytbar plast blir borte i den jordtemperaturen vi har i Norge.
Det er tidligere dokumentert gjennom Avfall Norges såkalte poseprosjekt at disse problemene kan løses ved overgang til innsamling av matavfall i papirposer. Problemet er at disse lett revner om matavfallet er for fuktig og at de derfor har blitt dårlig mottatt hos publikum.
Stoknes mener en annen løsning kan være å installere mer avansert utstyr hos biogassanleggene, som fjerner posene tidligere i prosessen. – Løsningene som benyttes idag er ganske primitive, både poser og matavfall kvernes før man separerer igjen. Automatisert utstyr som snitter opp og tømmer posene og sorterer ut disse før kverning bør være mulig å få på plass, det finnes jo i dag teknologi som klarer å ta ut fiskebein automatisk, sa Stoknes.
Prosjektet har også hatt arbeidspakker som har gått videre med den plastanrikede fiberfraksjonen. – Selv om den bare utgjør 3 % blir det 4500 tonn på årsbasis med dagens produksjon og målet er at hele bioresten skal kunne gå tilbake til landbruket, sa Stoknes.
Og Caroline Berge Hansen fra NGI sa at denne fraksjonen ved hjelp av tørking og ytterligere sikting kan renses for plast og at 80 % kan bli til et produkt med fin struktur og verdifulle egenskaper. Og pyrolysetester ved Lindum har vist at plasten ved behandling på 600 grader blir til syntesegass mens resten blir til en biokullfraksjon helt uten innhold av plast.
