Blir navet i håndteringen av emballasjeplast

Tidligere i år var Kretsløpet på besøk hos Områ, det nye finsorteringsanlegget for plastavfall som da var under oppføring på Holtskogen i Indre Østfold. Planen er at anlegget skal håndtere plasten som sorteres ut i sentralsorteringsanleggene rundt i landet, og nå er første lass ankommet. Les om det i egen sak her.

– For kildesortert plast har vi avset­ning i Tyskland. Men sorterings­anleggene der vil ikke ha plast fra sentralsorteringsanlegg, siden denne har med seg lukt og forurensning fra restavfallet. Under halvparten av husholdningsplasten blir sortert ut ved kildesortering, resten havner i rest­avfallet, så kommunene vil ikke nå utsorteringskravene sine om de ikke også får sortert ut plasten fra rest­avfallet, sier Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur.

Det er Plastretur og Tomra som eier anlegget; produsentansvarsselskapet Plastretur har 35 prosent eierandel og industriselskapet Tomra 65 prosent. Og mens Plastretur vil ha ansvaret for å skaffe til veie plasten som skal sorteres, er det Tomras oppgave å skaffe avtakere av de ferdig sorterte plastfraksjonene nedstrøms. Selve driften av anlegget er det Stena Recycling som skal stå for.

Forsinkede sentralsorteringsanlegg

Nå er anlegget snart ferdig. Transport­bånd, sorteringstromler og NIR-maskiner blir startet opp for testing og justering uten sorteringsmateriale i mars, og de første tonnene med husholdningsplast blir matet inn i slutten av april. Da blir det først og fremst kildesortert plast som sorteres videre i ni ulike kvaliteter i anlegget. Per i dag er det bare sentral­sorteringsanlegget til ROAF på Skedsmo­korset som er oppe og går. IVARs anlegg ble som kjent ødelagt i brann sommeren 2022, og gjenoppbygging pågår. Østfold Avfallssorterings anlegg er forsinket, og Sesam i Midt-Norge er fortsatt i en beslutningsfase. Oslo kommune, som også trenger en løsning, har foreløpig ikke konkludert med hva de skal gjøre.

«Vi er vel vitende om at vi vil ha overkapasitet den første tiden. Men vi valgte å bygge det nå og ikke vente på sentral­sorterings­anleggene. Da unngår vi usik­kerheten om finsorteringsanlegget kom­mer eller ikke. Det har en pris, men med dette gjør vi det veldig tydelig at det nå finnes mottaksapparat for plastembal­lasje her i landet.»

Overkapasitet

– Vi er vel vitende om at vi vil ha over­kapasitet den første tiden. Men vi valgte å bygge det nå og ikke vente på sentral­sorteringsanleggene. Da unngår vi usik­kerheten om finsorteringsanlegget kom­mer eller ikke. Det har en pris, men med dette gjør vi det veldig tydelig at det nå finnes mottaksapparat for plast­embal­lasje her i landet. Vi kunne valgt å sende plasten til Svensk Plaståtervinning i Motala, men da gjør vi oss avhengig av en kapasitet i utlandet som vi ikke vet om vil finnes der i framtiden. Pluss at det er utfordringer med grense­kryss­ende transport som får stadig strengere hånd­heving, sier Ingvaldsen.

Når anlegget går for fullt, skal det ha en kapasitet på 90 000 tonn. Men etter oppstart i vår og innkjøring i sommer, ser Ingvaldsen for seg at man vil sortere om lag 35 000 tonn i året den første tiden. Det er den mengden som finnes av kildesortert materiale per i dag. I tillegg kommer det som er utsortert hos ROAF. Han ser heller ikke bort fra at det kan bli aktuelt å ta noe hushold­nings­lignende plastavfall fra næringslivet.

Salgbare produkter

Når plasten har vært igjennom anlegget, vil den altså være sortert i ni ulike plast­­typer. Joachim Amland er leder for Tomra Feedstock som skal ta dette videre. Han forteller at for de fleste plast­typene er det mekanisk gjen­vin­ning som er aktuelt, og at det finnes et likvid marked for dette. Så selv om det ikke er gjort noen avtaler om salg ennå, er han ikke bekymret for avsetningen. For en av plasttypene er det imidlertid mer aktuelt med kjemisk gjenvinning. Det gjelder for eksempel fargede plast­poser som det er vanskelig å gjenvinne mekanisk. Her kan det kanskje drøye litt før avsetningen er på plass.

«I Europa har du de store olje- og kjemiselskapene som investerer for å få til dette (…). Mange av dem har anlegg som er i gang og funker, men det må oppskaleres for å kunne ta de volumene som kommer. Jeg tror det kommer til å skje mye de nærmeste årene i Europa på kjemisk gjenvinning av plast.»

– I Europa har du de store olje- og kjemiselskapene som investerer for å få til dette, for eksempel Exxon, Lyondell­Basell og OMV. Og så har vi jo Quantafuel som har et anlegg i Danmark. Mange av dem har anlegg som er i gang og funker, men det må oppskaleres for å kunne ta de volumene som kommer. Jeg tror det kommer til å skje mye de nærmeste årene i Europa på kjemisk gjenvinning av plast, sier han. På spørsmål om det er norske avtakere som er aktuelle, svarer han at han ikke utelukker det.

– Vi vil støtte en lokal verdikjede, siden det er mer effektivt. Transport er dyrt og har en CO2-påvirkning, så hvis vi finner lokale aktører som kan ta det, så gjør vi gjerne det, sier han.

Innendørsaktivitet

Når Kretsløpet er på besøk i januar er det fortsatt en del av produksjons­utstyret som mangler, men det er fullt mulig å få et inntrykk av hvordan pro­sessen skal foregå. I mottakshallen skal bilene kjøre inn med sine 20 tonn med ferdig pressede og stroppede plast­baller, som kommer enten fra sentral­sorterings­anleggene eller fra de kom­munale og interkommunale renovasjonsselskapene.

En truck vil løfte plastballene over på transportbåndet og sende plasten ut på sorteringsreisen gjennom balle­åpner, poseåpner, shredder, tromler som størrelses-sorterer og NIR-skannere som ved hjelp av infrarødt lys registrerer plasttype og blåser hver bit inn på riktig spor slik at det havner i rett bås i lager­hallen for ferdigvarer. Og her kommer lastebilene som skal hente den ferdig sorterte plasten inn.

Både lessing og lossing vil altså foregå innendørs. Det som blir av avfall fra sorteringsprosessen – feilsortert papp, papir og organisk materiale – presses ut i konteinere som er koblet utenpå veggen i et lukket system, og sendes så til energigjenvinning.

Bygget er satt opp, eies og leies ut av et firma som driver med den slags, Relog, men prosessutstyret eies av Plastretur og Tomra. Det er levert av Sutco og består blant annet av 33 NIR-skannere fra Tomra. Ingvaldsen presi­serer at dette er en annen del av Tomra enn den som er medeier i anlegget, og dessuten at utstyret ble bestilt før Tomra kom inn som medeier. Det er konsulent­firmaene Mepex og Devoteam som har holdt i trådene og hatt prosjektstyringen gjennom hele planleggings- og bygge­perioden.

600 millioner fra egne lommer

Ingvaldsen omtaler anlegget som Svensk Plaståtervinning har bygget i Motala som søsteranlegget til dette som bygges her nå. Det har vært samme leverandør av prosessutstyr og mye erfaring er hentet derifra.

– Jeg er veldig stolt av at vi får realisert dette her i Norge. I og med at det er det nyeste er det kanskje verdens beste sorteringsanlegg for øyeblikket, sier han. Og til forskjell fra anlegget i Sverige er dette bygget helt uten offentlig støtte.

«Jeg synes det er et paradoks at det er mer interesse for å bygge karbon­fangst-anlegg til over 10 milliarder kroner, enn å bygge sorteringsanlegg til 500 millioner og sortere ut plasten før den blir brent.»

– Svenskene har fått 180 millioner kroner fra det såkalte Klimatklivet der. Den ordningen har vi ikke her i landet. Men vi klarer dette løftet på vegne av næringslivet i Norge som tar ansvar for investeringen, sier han og opplyser at investeringen er beregnet å komme på 600 millioner kroner. Av dette tar altså Tomra sine 65 prosent, mens Plast­retur med sine 35 prosent spytter inn drøye 200 millioner.

På spørsmål om hvordan et produsent­ansvarsselskap kan ha en slik reserve å rutte med, svarer han at Plastretur fikk økte kostnader under covid-perioden og måtte øke vederlaget slik at selskapet holdt driftsreserven for seks måneder som er lovpålagt.

– Vi økte vederlaget til medlemmene under covid. Det gjorde at vi kunne bygge opp en større reserve for å hånd­tere svingninger i framtiden, og den vedelagsøkningen ga også rom for å bygge opp midler til å investere i et anlegg, sier han.

Tilrettelegges for besøk

Og nå er det altså nesten ferdig. I tillegg til prosesshallen har anlegget admini­stra­sjonsdel med kontorer, møterom, besøksrom, kantine og garderober. Også i selve prosessanlegget er det et støyskjermet besøksrom. Her legges det altså opp til å ta imot de som måtte være interessert i å lære om plast­sor­ter­ing, det være seg skoleklasser, politikere eller næringslivsaktører.

Offisiell åpning blir det først sen­høstes, etter at anlegget er godt innkjørt og høstens valgkamp og stortingsvalg er tilbakelagt. Og så er det å håpe at flere sentralsorteringsanlegg kan reali­seres i løpet av rimelig tid, slik at kom­munale og interkommunale renova­sjonsselskaper får sortert ut plast fra restavfallet. Ingvaldsen håper at myn­dighetene ser at dette er nødvendig for å nå utsorterings- og gjenvinnings­målene i avfallsforskriften.

– Jeg synes det er et paradoks at det er mer interesse for å bygge karbon­fangst-anlegg til over 10 milliarder kroner, enn å bygge sorteringsanlegg til 500 millioner og sortere ut plasten før den blir brent. Riktignok får man også tatt det biogene karbonet i et CCS-anlegg, men man får jo ikke material­gjenvunnet plasten dersom den blir brent. Jeg tror vi må gjøre begge deler, både sortere ut plast før forbrenning og fange karbonet fra forbrenningen, og det håper jeg myndig­hetene også går inn for, avslutter han.