Tall fra Circular Packaging Cluster viser at andelen av plastemballasje som blir gjenvunnet ikke har økt fra 2017 til 2021. I samme periode har mengden plastemballasje som settes på markedet økt med 8 prosent. Med dagens takt ligger vi an til å nå EU-målet for 2030 først i 2113
Det var Ola Ronæss, klyngeleder for Circular Packaging Cluster, som presenterte disse tallene på et webinar i regi av Avfallsforsk nylig. De stammer fra en analyse klyngen har gjort basert på tall innhentet fra Grønt Punkt Norge, Norsirk og Infinitum. Circular Packaging Cluster har et 60-talls medlemmer, blant dem de største emballasjebrukerne, teknologiaktører og forskningsinstitusjoner. Visjonen er ganske enkelt gjennom samarbeid å skape verdens mest effektive og sirkulære verdikjede for emballasje.
Men dit er det altså en vei å gå, gjenvinningstallene Ronæss presenterte viste gode resultater for gjenvinning av landbruksplast og EPS (se figur). Det samme er tilfelle med emballasje av andre materialer. Men andelen plastemballasje som blir gjenvunnet står altså omtrent på stedet hvil, for emballasje fra husholdningene er det faktisk en nedgang fra 21 til 20 prosent fra 2017 til 2021. Mengden som gjenvinnes går likevel litt opp, men prosentandelen går ned fordi vi setter mer på markedet nå enn i 2017.
Men tar man med tallene fra de mer positive fraksjonene kommer man altså til at materialgjenvinningen av plastemballasje har økt fra 34 prosent i 2017 til 35 prosent i 2021.
Det er altså langt igjen til de eksisterende EU-målene for plastemballasje, på 50 prosent gjenvinning innen 2025 og 55 prosent innen 2030. – Om takten ikke øker vil vi ikke nå 2030-målet før i 2113. Og det pågår nå en revisjon av emballasjedirektivet, lekkasjene derfra tyder på ytterligere skjerpelser. Kanskje ikke av prosenttallene, men på rapporteringskrav og av definisjonene på hva som godkjennes som gjenvinning, sier Ronæss til Kretsløpet.
I klyngens analyse er det identifisert såkalte blokkeringer som hindrer gjenvinning av plastemballasje. De er det så mange av at Ronæss hadde gruppert dem i fem typer (se figur). Blant disse igjen trakk han fram tre såkalt strategiske temaer, nemlig etablering av standarder, bedre sporing og design for gjenvinning. Og ikke minst bedre samarbeid.
– Mange aktører rapporterer at de lykkes med sine prosjekter. Men som tallene viser blir den samlede innsatsen likevel altfor dårlig. For å løse opp blokkeringene kreves det samhandling basert på innsikt, sier Ola Ronæss.
