Nytenkning rundt innkjøp av materialer kan gi store grønne gevinster. Nå stiller Statsbygg krav om resirkulert plast i tre byggeprosjekter.
– Utviklingen går for sakte når det gjelder resirkulering og produkter som inneholder resirkulert plast. Ved å øke etterspørselen kan vi få det til å gå fortere, og her spiller vi som en stor offentlig innkjøper en viktig rolle, sier direktør Anders Fylling i Statsbyggs faglige ressurssenter i en pressemelding.
I samarbeidsprosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» har Statsbygg gått sammen med virksomheter over hele landet for å få fart på markedet. Til sammen er det satt krav og kriterier til bruk av resirkulerte råvarer i åtte offentlige anskaffelser.
Statsbygg står for tre av disse anskaffelsene i ulike byggeprosjekter: Samlokaliseringen av det samiske nasjonalteatret og videregående skole i Kautokeino, rehabiliteringen av Bergen tinghus og det nye tilbygget til Husafjellheimen ungdomshjem i Ålesund.
I alle prosjektene har Statsbygg satt krav om at entreprenørene må kjøpe inn minst tre produkter, som inneholder mer enn 80 prosent resirkulerte råvarer. Samlokaliseringen av teatret og skolen i Kautokeino er prosjektet som er kommet lengst. Her skal det kjøpes inn ca. 35 tonn isolasjonsplater og ca. 1,6 tonn føtter til anleggssikring. I tillegg kommer innkjøp av 4400 avfallssekker i resirkulert plast.
– Basert på dette anslaget, vil nybygget i Kautokeino alene kunne bidra til nesten 20 tonn med resirkulert plast, sier Anders Fylling.
Også ved Husafjellheimen i Ålesund er isolasjonsplater et av de resirkulerte produktene som skal kjøpes inn. Murfolie i resirkulert plast er også et aktuelt produkt. I Bergen, der det 89 år gamle tinghuset på 13 000 kvm skal rehabiliteres, jobbes det nå i samspillsfasen med å finne egnede produkter.
– Plast er en viktig råvare som egner seg godt til resirkulering. Når vi får markedet til å tilby flere produkter av resirkulerte råvarer bidrar vi til at resirkuleringssløyfene fungerer. Dette er et av mange Statsbygg-bidrag til en mer sirkulær økonomi, sier Anders Fylling.
