Målrettet innsats for materialgjenvinning i Vesar

Med bortimot 70 prosent av husholdningsavfallet levert til gjenvinning i 2024 ligger Vestfold fylke på topp her i landet når det kommer til materialgjenvinning. Det er markant mer enn landsgjennomsnittet på 46,4 prosent.

Ifølge tallene fra KOSTRA var det kun Vestfold og Telemark som i 2024 fore­løpig hadde nådd 2025-målet om 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdnings­avfall og lignende næringsavfall. Vestfold hadde sågar overoppfylt allerede da (se figur under). Og i Vestfold er det ett interkommunalt renovasjonsselskap som dekker alle fylkets seks kommuner, Vesar.
Daglig leder Andreas Gillund for­klarer suksessen med tre forhold: At man har turt å sette seg høye mål, at man har lært av de beste og til sist; Vesars driftsmodell.

Høye mål

– Tilbake i 2016 satte vi oss et mål om at vi skulle oppnå 70 prosent sendt til materialgjenvinning innen 2020. Det var jo et rimelig høyt mål og det ble mye diskusjon både i bransjen og i kommunene våre om vi skulle klare dette. Og det målet nådde vi ikke. Men vi hadde det der. Det er noe med det utsagnet: Aim at the moon, even if you miss you land among the stars, sier han.
Så man beholdt dette målet i den neste strategiplanen som gjaldt for 2021–2025.
Og i 2024 var man der.
– Man må faktisk tørre å sette seg høye mål. Derfor har vi nå, i den stra­tegiplanen som skal vedtas av eierne våre i juni, satt et mål om 85 prosent reelt materialgjenvunnet. Altså ikke sendt til materialgjenvinning. Målet er å komme dit innen 2035. Det er sam­tidig med at Europa skal nå 65 prosent reelt materialgjenvunnet. Vi legger oss altså 20 prosent over det, så det er jo en ambisiøs målsetting. Men da har vi ti år på oss, ikke fire som vi hadde på det forrige målet, sier han.

«De store aktørene er proffe på å drive. Da kan vi konsentrere oss om hvordan vi skal nå materialgjenvinnings­målene og hvordan vi kan skape ny industri som kan gi bedre gjenvinning.»

Andreas Gillund

Lære av de beste

Og for å nå målene har Gillund og hans ansatte sett utenfor fylkesgrensen og ofte også ut av landet.
– Vi har lært mye av å besøke de beste regionene i Nederland og Belgia, for å se hvordan de løser oppgavene. Men også andre norske selskaper som for eksempel Sirkula har vi lært mye av. Det er viktig å lære kontinuerlig, ikke si seg fornøyd med tingenes til­stand, men fortsette å prøve å forbedre seg, følge med i bransjen og ha dialog med leverandørene våre, sier han.

Vesar-modellen

Leverandørene er viktige for en organi­sasjon som Vesar, og her kommer vi inn på selskapets litt spesielle driftsmodell. Vesar er nemlig et rent bestillerselskap. De eier ikke en eneste renovasjonsbil eller et eneste anlegg. Alle tjenester kjøpes inn etter anbudskonkurranser, og på den måten kan Vesar både sette betingelsene og knytte til seg store leverandører med mye kompetanse og etablerte nedstrømsløsninger.
– De store aktørene er proffe på å drive. Da kan vi konsentrere oss om hvordan vi skal nå materialgjenvin­ningsmålene og hvordan vi kan skape ny industri som kan gi bedre gjen­vinning, sier han og forteller at det ligger flere utviklingsplaner i løypa. Gillund er opptatt av å utnytte mulig­hetene som ligger i offentlig-privat samarbeid, OPS. Det var det som ble gjort da Vesar utviklet Den Magiske Fabrikken, biogassanlegget som er sam­lokalisert med Vesars administrasjons­bygg i Sem og hvor biprodukter som biogjødsel og CO2 fra biogassproduk­sjonen utnyttes til matproduksjon. I dag drives anlegget av Den Magiske Fabrikken AS, som er eid av Greve Biogass og Lindum. Vesars eierskap i Greve Biogass er overtatt av de seks Vestfoldkommunene, og Greve Biogass eies i tillegg av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Dette bio­gassanlegget har stor kapasitet, det produserer 110 GWh i året og tar imot matavfall fra store deler av Østlands­området, deriblant Vestfold og Grenland.
– Man må tenke helhet og utnyttelse av alle ressursene, sier kommunikasjons­sjef Kaia E. Ross Lind. Hun forteller at tomater dyrket i veksthuset ved Den Magiske Fabrikken er flittig brukt i kommunikasjonen med innbyggerne – med takk for god kildesortering som tema for å vise at det faktisk blir til noe.

Pyrolyseplaner

Og dette er også tankegangen rundt det som nå ligger på tegnebordet. Som en del av den nye strategiplanen er det et mål om sirkulære matverdikjeder, fra matavfall til ny mat. Et av tiltakene er tilrettelegging for et pyrolyseanlegg med biogassbehandling gjennom OPS-sam­arbeid, og samordning med ettersorter­ingsanlegg, slik at man får gjenvunnet biologiske avfallsressurser som i dag går til spille. En viktig del av dette er videreutvikling av biologiske gjødsel­produkter med biokull. En av fraksjo­nene man ser for seg å få inn i prosessen er altså sikterest fra ettersorteringsanlegg.
– Utfordringen med ettersorterings­anlegg er jo at mye av det som kommer i sikteresten er matavfall, og dette blir sendt til forbrenning. Det er den sikte­resten vi ser at et tilrettelagt biogass­anlegg og etterbehandling med pyrolyse kan utnytte, sier Gillund.
Han ser for seg at man kan bytte rest­avfall med sikterest fra et sorterings­anlegg.
– Når du vet at det bygges anlegg rundt om i landet som har kapasitet, så er det bedre å utnytte den kapasiteten enn å bruke en milliard på å bygge noe selv. Så kan man heller bygge ut det man er god på her, og det er jo biogass. Anleg­get her, som i dag produserer 110 GWH, har en oppgraderingskapasitet på 250 GWh. Så her er det bare mer råvarer og flere prosesser som trengs, sier han.
Vesar har formulert visjonen med dette slik: Et pyrolyseanlegg med biogass­behandling vil kunne ta hånd om flere av­fallsressurser som i dag ikke benyttes inn i Den Magiske Fabrikken. Gjennom en helhetlig tilnærming vil et slikt anlegg kunne håndtere ulike biologiske avfalls­strømmer fra regionen som blant annet hageavfall, returtrevirke, feilsortert mat­avfall, avløpsslam og organisk slam fra næringsmiddelindustrien.
Det vil bidra til å imøtekomme frem­tidige krav til materialgjenvinning, karbon­lagring i jorda, bedre jordhelse i landbruket og mindre avrenning til Oslofjorden.

Innarbeidede sorteringsrutiner

Innbyggerne i Vestfold er vant til å kilde­sortere. Allerede i 2009 startet Vesar med separat innsamling av glass og metall og plastemballasje med hente­ordning. Og matavfall har vært sortert ut siden den gang det gikk til grisefôr, som jo er enda lenger siden. Kravene som ble innført på landsbasis i 2023 førte derfor verken til innbygger­pro­tester eller gebyrøkninger i Vestfolds kommuner. Tekstilinnsamlingen som ble innført fra siste årsskifte er derimot ny. Den er løst med et samarbeid med Kirkens Bymisjon som tar seg av det om­brukbare selv og sender det som skal resirkuleres videre til Norsk Tekstil­gjenvinning i Sandefjord. Men heller ikke den omleggingen førte med seg nevneverdig med reaksjoner.

«Jeg må jo si at jeg er veldig glad for den forbrennings­avgiften. Den hjelper oss i kommunikasjon med politikerne fordi den er forståelig.»

Andreas Gillund

Restavfall hver fjerde uke

Det siste halvannet året har hentefre­kvensen på restavfall blitt redusert i Vesar, og fra 1. januar i år var alle kommunene over på henting av rest­avfall hver fjerde uke. Akkurat den om­leggingen var det noen som reagerte negativt på, men Lind opplevde at det var mindre støy enn forventet.
– Vi har en ordning hvor du kan be­stille større beholdere til de utsorterte avfallstypene gratis, mens det er rest­avfallet man betaler for. Barnefamilier med bleiebarn kan bestille større dunk til restavfallet og betaler bare den ekstra­kostnaden dette medfører. Det er en ves­entlig lavere sum enn for andre som vil kjøpe seg større restavfallsdunk, sier hun.
Matavfallet hentes hver uke og Lind mener det er viktig at folk blir gode på å kildesortere matavfall.
– Det er en såpass stor mengde, og siden vi er i en landbruksregion er det viktig for den sirkulære matverdi­kjeden her at disse volumene blir ivaretatt, sier hun.

Fortløpende forbedringer

– Vi ser gode resultater av at vi har innført hentefrekvens på hver fjerde uke for restavfall, men vi kan ikke gi oss der. For vi ser at det løser ikke alt, sier Gillund.
– Vi må fortsatt jobbe målrettet med de områdene som har dårligere resul­tater, med borettslag og de som kjøper seg ut. Og da er digitalisering og nye datasystemer til god hjelp. Det fine med Vesar er at siden vi ikke har så mange ansatte kan vi ha fokus på forbedringer og på å følge opp kontraktene. Vi sam­arbeider med store gjenvinningsaktører som får impulser fra sine oppdrag i Sverige, Danmark og Tyskland. Slik blir verden mye større for oss også. Og sam­tidig har vi bransjeorganisasjoner som Sirk Norge og Samfunnsbedriftene, som er viktige for å fange opp de som er gode og for å dele kunnskap, sier han.
Og han legger til at det er viktig at Miljødirektoratet er på og pusher.
– Det er veldig bra det de har gjort så langt, men det kan sikkert gjøres mer. Jeg må jo si at jeg er veldig glad for den forbrenningsavgiften. Den hjelper oss i kommunikasjon med politikerne fordi den er forståelig. Man skjønner at det skal lønne seg at kommunene er flinke.

«Det er et viktig tiltak å satse på de unge sånn at de får det inn i blodet og kan bli gode ambassadører til å kildesortere. Og kanskje noen blir inspirert til å ta utdanningsvalg knyttet til dette, innenfor teknologi og sirkulærøkonomi.»

Kaia E. Ross Lind

Kunnskapssenter

Kommunikasjon ut til innbyggerne er naturligvis også viktig, for å bevisst­gjøre folk på hva kildesorteringen betyr og hvordan avfallstypene behandles videre. Og her begynner Vesar allerede med barna. Et kunnskapssenter er bygget opp i tilknytning til Den Magiske Fabrikken, og dette er det Vesar selv som driver.

– Vi har inne fire-fem tusen elever i året som får opplæring i kildesortering, gjenvinning og fornybar energi. Da får de undervisning som er knyttet opp mot læreplanen og opp mot det vi driver med samtidig, sier Lind.
I Kunnskapssenteret er hele biogass­produksjonen tegnet opp på veggen, man kan gjøre fotosynteseforsøk og se hvordan CO2 booster fotosyntesen i en akvarieplante og prøve seg på kilde­sor­teringskonkurranser og quizer. Og man kan få servert hjemmelaget tomat­­suppe av tomater dyrket i biogjødsel og med tilførsel av grønn CO2.
– Det er et viktig tiltak å satse på de unge sånn at de får det inn i blodet og kan bli gode ambassadører til å kilde­sortere. Og kanskje noen blir inspirert til å ta utdanningsvalg knyttet til dette, innenfor teknologi og sirkulær­økonomi, håper Lind.

Denne saken ble første gang publisert i Kretsløpet 2-2025 som kom ut i starten av april. Hold deg oppdatert på aktuelle nyheter fra om avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi med et abonnement på Kretsløpet – se våre abonnementer her!