Energimangel og større konkurranse over hele Europa gjør at prisene på avfallstrevirke er rekordhøye. Ved inngangen til vinteren 2023 er jakten på avfallstrevirke og alternativt brensel mer intensivt enn på lenge.
Den stadig fallende næringsvirksomheten i Europa har i kombinasjon med handelsboikott av Russland og Belarus ført til et kraftig fall i volumer av avfallstrevirke. I takt med at tilgangen faller, styrker også prisene seg i hele Europa i høst.
I flere regioner er prisen på de beste kvalitetene av rent avfallstrevirke nå nærmere 100 Euro per tonn. Ikke uventet skaper dette utfordringer både innen materialgjenvinning og energigjenvinning, som i praksis konkurrerer om flere forskjellige typer avfallstrevirke, forklarer administrerende direktør i Geminor, Kjetil Vikingstad i en pressemelding.
– Ikke bare blir det dyrere med avfallstrevirke, enten du skal produsere nye produkter eller benytte den til energiproduksjon, men det blir også generelt vanskeligere å få tak i avfallstrevirke. Bare i Tyskland anslår vi at tilgangen faller med rundt 2 millioner tonn i år, men også England og Frankrike melder om underskudd på avfallstrevirke. Dessverre venter vi en ytterligere forverring i løpet av vinteren, da også inflasjon og økte renter vil påvirke tilgangen, sier Vikingstad.
Markedet for avfallstrevirke er komplekst av flere årsaker. Ikke bare er avfallstrevirke attraktivt innen både materialgjenvinning og energigjenvinning, men det eksisterer også ulike forskrifter for resirkulering av avfallstrevirke innenfor EU.
– I land som Norge og Danmark stilles det høye krav til materialgjenvinning i offentlige anbud, noe som har ført til stadig mer eksport til blant annet sponplateindustrien. Avfallstrevirke er ettertraktet som råstoff i materialgjenvinning fordi det normalt utgjør en stor andel av kommunenes totale avfallsvolumer, og dermed gjør det lettere å innfri mål og krav til materialgjenvinning, sier Vikingstad.
– At avfallstrevirke er fritatt for CO2 beskatning blant annet i Sverige, er en faktor som bidrar til å skape økt interesse for tre som brensel hos energigjenvinningsaktørene, sier Vikingstad.
Få om noen land rammes så hardt av mangelen på avfallstrevirke som Sverige. Svenskene har forskrifter som legger til rette for effektiv bruk av avfallstrevirke og ulike typer biobrensel i energiproduksjon, og mange forbrenningsanlegg har panner kun utviklet for å motta avfallstrevirke og biobrensel.
Bare i 2021 ble hele 21 TWh energi til fjernvarmeproduksjon basert på trevirke og biobrensel. Nærmere 46 prosent av dette var basert på biobrensel som spon, bark og flis.
I år er det stadig flere aktører som opplever konsekvensene av en ny markedssituasjon. Det betyr at flere av fjernvarmeanleggene må finne nye og passende fraksjoner som kan sikre energiforsyningen framover, forteller Country Manager for Geminor i Sverige, Per Mernelius.
– Behovet vi ser i markedet åpner nå for nye strømmer. Blant annet er tidligere ubrukt biomateriale fra skogdrift stadig mer attraktivt for aktørene. Samtidig vil flere energigjenvinningsanlegg for avfallstrevirke i fremtiden kunne benytte seg av behandlet restavfall i brenselsmiksen, så som SRF og ikke minst impregnert avfallstrevirke. Her handler det blant annet om å tilpasse seg markedet med justerte utslippstillatelser, samt å sikre riktig kvalitet på brenslet gjennom økt forbehandling, sier Mernelius.
Markedet for trevirke vil før eller senere komme i balanse igjennom åpning av nye strømmer og nye brenselsprodukter, mener Kjetil Vikingstad.
– Som aktør i gjenvinningsbransjen må vi gjøre det vi kan for å tilrettelegge for best mulig utnyttelse av eksisterende volumer av trevirke. Dette handler både om å videreutvikle våre tjenester innen biomateriale, men også finne frem til nye avfallsfraksjoner som kan være gode alternativer til avfallstrevirke, avslutter adm. dir. i Geminor, Kjetil Vikingstad
