Sorteringsanlegget i Stavanger tar form

Anlegget er dimensjonert for å ta imot 66 000 tonn restavfall årlig, på ett skift. Altså en god del mer enn de 40 000 tonn IVAR-kommunene genererer i dag, men det er allerede inngått kontrakt med Ryfylke Miljøverk om deres 7 000 tonn. Andre selskap skal også ha meldt sin interesse, så det er forventninger om at kapasiteten vil bli utnyttet.

Det har reist seg et bygg på 11 000 m², og det er i ferd med å fylles med kilometervis med transportbånd og mye annen teknologi. Til sammen 23 såkalte NIR-maskiner skal sørge for at restavfallet sorteres i ulike papir- og plastfraksjoner. Nidunn Sandvik hos IVAR, som leder byggeprosessen, fortalte at rundt halvparten av totalkostnaden på 600 millioner går med til byggingen, resten til teknologien inni bygget.

Det er forventninger om at 25 % av avfallet lar seg sortere ut i mer eller mindre salgbare metall-, papir- og plastfraksjoner, mens vanntapet i prosessen er beregnet til rundt 5 %. Det betyr at opp mot 70 % fortsatt vil være restavfall som skal til forbrenning. Dette vil gå på transportbånd direkte over til naboen, Forus Energigjenvinning, der IVAR er medeier.

Rudolf Meissner er spent på hvor mye plast egnet for materialgjenvinning som vil komme ut av sorteringsanlegget.

Rudolf Meissner er spent på hvor mye plast egnet for materialgjenvinning som vil komme ut av sorteringsanlegget.

Men størst interesse – og usikkerhet – knytter det seg til hva man kan få ut av plast som kan materialgjenvinnes. I flytskjemaet fra den tyske anleggsleverandøren Sutco Recyclingtechnik framgår det at totalt 16 000 tonn plast skal la seg sortere ut av restavfallet, det er hele 24 % av det som puttes inn. Men mindre enn halvparten av dette vil komme ut i form av rene HDPE, LDPE eller PP-fraksjoner egnet for pelletering. Ifølge tallene fra leverandøren vil knapt 5 000 tonn ende opp som granulat, mens 7500 tonn vil være en såkalt mixed plastic-fraksjon som det ikke finnes materialgjenvinningsløsning for.

Rudolf Meissner, fagansvarlig for renovasjon hos IVAR, stiller seg noe spørrende til den høye andelen mixed plastic. – Ved ROAFs anlegg er denne fraksjonen langt mindre. Leverandøren er vant til at tørt, energirikt brensel blir tatt ut som en egen fraksjon, jeg mistenker at det er med en del som ikke er plast i det som her betegnes som mixed plastic. Fasiten får vi først når anlegget er i gang.

Les mer i Kretsløpets neste papirutgave nr 4/18

Skroll til toppen