Hver høst publiserer SSB de såkalte Kostra-tallene (Kostra = kommune-stat-rapportering) for kommunale avgifter, blant dem standard renovasjonsgebyr (det vanligste renovasjonsgebyret) i alle landets kommuner. Dette resulterer hvert år i medieoppslag om store og uforklarlige forskjeller kommunene i mellom, med påfølgende forklaringer fra for eksempel Avfall Norge, om at servicenivå og gjenvinningsgrad varierer. Og at det selvfølgelig er dyrere å samle inn i grisgrendte strøk, at det blir feil å sammenligne epler og pærer osv. Noen samlet og sammenlignbar oversikt over servicenivået, i form av for eksempel hentefrekvens finnes ikke. Men for gjenvinningsandelen finnes det en oversikt. KS Bedrift publiserte i september et såkalt gjenvinningsbarometer, der man kan klikke seg inn på hver kommune i landet og få opp andelen avfall som går til materialgjenvinning. Også her er det Kostra-tallene som ligger til grunn. Det er som kjent andelen som utsorteres for materialgjenvinning som rapporteres, hvor mye som faktisk blir materialgjenvunnet vet ingen. SSB kvalitetssnikrer de innsendte tallene, men gjør etter det Kretsløpet får opplyst ingen selvstendig vurdering av dem. KS Bedrift finner da også grunn til å minne om at rapporteringsrutinene i kommunene kan variere, og at dette kan gi utslag i mangelfulle, og varierende data fra enkelte kommuner.
Kretsløpet har like fullt sammenstilt disse ulike Kostra-tallene for en del byer og større kommuner. Og som figuren viser skal det godt gjøres å finne noen sammenheng mellom standard avfallsgebyr og gjenvinningsandel.
Se tallene som ligger bak i Kretsløpets papirutgave nr 5-2018.
